Vesper er en tidebønn, altså en av bønnegudstjenestene som er knytt et til bestemte
tider på døgnet, og som inneholder davidssalmer, hymner, lovsanger og lesninger.
Selve ordet vesper er latin for «kveld», og gudstjenesten holdes om ett ermiddagen,
ett er at solen er gått ned og dagens arbeid er gjort. Tradisjonen for en slik daglig
aft ensang går helt tilbake til kirkens første århundrer, og vesper er (sammen med
natt bønnen matutin) den eldste og viktigste av tidebønnene. Tidebønnenes liturgi
utviklet seg gjennom den tidlige middelalderen, men fra gamle bønnebøker kan
man se at de liturgiske tekstene til vesper har vært omtrent slik de er nå helt fra
7–800-tallet. Deler av musikken som Consortium Vocale fremfører denne fredagen,
er nesten like gammel.
30. november er apostelen Andreas’ festdag, og i det katolske Vest-Europa var det
en egen liturgi for dagen. Til tidebønnene er tekstene stort sett hentet fra legender
om Andreas og ikke fra Bibelen, som ellers er det vanligste. Ifølge tradisjonen
led Andreas marty rdøden på et X-formet kors, og korsfestelsen og forbindelsen
til Kristus går igjen i tekstene. Andreaskorset fi nnes som symbol på noen norske
primstaver for denne dagen, ellers er fi skekroken et vanlig merke. Den viser til
Andreas’ yrke før han ble Jesu disippel.
En apostelfest var viktig i middelalderen, og davidssalmene i vesperen er derfor
de samme som på søn- og høytidsdager. Vi synger Dixit Dominus og Laudate
pueri – i middelalderen ville det vært enda tre til. Som alltid under vesper synges
også Marias lovsang, Magnifi cat. Til hver av salmene og til Magnifi cat hører en
antifon. Tonsett ingen av disse antifonene er fra 900-tallet, om ikke enda tidligere,
og grunnlaget for vår fremføring er et vakkert håndskrift fra slutt en av det
århundret av en sanger som het Hartker fra St. Gallen, og som ennå er bevart i
klosterbiblioteket der.
Liturg denne fredagen er Jonas Lind Aase, og Marcus André Berg er med på orgel. Velkommen!