«Hver eneste en som våger seg ut i gatene har vært gjennom en lang og ofte smertefull prosess», skrev Jarl Wåge i en kronikk delt i forbindelse med årets Pride. Han viser til ulike eksempler på hvordan skeive i historien, og i dag, møter ulike utfordringer som heterofile ikke møter. Det er mange av oss som av majoritetssamfunnet blir påført skam, opplever avvisning og ender i ensomhet. Noen tvinges helt ut På Kanten som Bertine sang i sted. En nydelig låt om en forferdelig skjebne. Der hvor noen av oss blir møtt og tatt i mot av familie, venner, kirke og samfunn, er det andre som opplever å støtes ut.
I slutten av april i år, døde dr. James H. Cone 81 år gammel. Han var den andre afroamerikanske mannen som tok doktorgrad i teologi i USA. Den første var Martin Luther King jr. Cone satt og skrev sin avhandling når MLK jr. ble skutt. I 1970 begynte han å undervise på Union Theological Seminary i New York, hvor han underviste helt til den siste tiden. I en av hans siste bøker, The Cross and the Lynching Tree ser han på Jesu korsfestelse i sammenheng med lynsjingen av afroamerikanere rundt århundreskiftet 1800/1900. Han hevder at hva som skjedde med Jesus på korset, ikke kan forstås uten å se det i sammenheng med hva som skjedde med afroamerikanerne som ble lynsjet, og vice versa. Dette gir lidelsen en håpsdimensjon, ved at lynsjingen og korsfestelsen ikke er det siste som skjer, da korsfestelsen også etterfølges av en oppstandelse. James Cones hovedanliggende har vært å gi afroamerikanere i dag en måte å teologisk nærme seg sin egen historie på, som ikke slutter i døden, men blir med på oppstandelsens dag.
Siste gang jeg besøkte dr. Cone på kontoret hans, for et par år tilbake, vurderte jeg å skrive avhandlingen min om hvordan jeg som en hvit mann, ofte assosiert med problemet i dagens USA knyttet til politivold og strukturell rasisme. Jeg spurte Cone hvordan jeg kunne bidra til å motarbeide rasisme, som hvit europeer. Han svarte «Hvis du ser et søsken som lider og som tvinges til å bære sitt kors, skal du oppsøke dem og være med dem og bære korset for dem».
Mørket, ensomheten og tilværelsen på kanten som mange skeive opplever i dag, utfordrer oss til å gjøre det samme. Vi skal i morgen gå i paraden fordi det synliggjør at mangfold og forskjellighet er bra! Vi skal tørre fordi noen tror de er alene. Vi skal danne nye familier basert på hvem det er som tør å ta i mot oss, og vi skal la andre få oppleve hvordan det er å bli tatt i mot. Lidelsen skeive står i, i dag kan lettes på ved at vi kommer sammen og tør å elske. Derfor skal vi gå ut, elske hverandre og feire kjærligheten og mangfoldet, i Jesu navn.