I tillegg til å være en toller, var Sakkeus også kortvokst. Hvorfor nevner Lukas denne detaljen? Kanskje fordi han virkelig var påfallende lav, noe som førte til at han skilte seg ut og ofte ble sett ned på. Vi vet at selv i dag kan det være utfordrende for menn som ikke er høye, spesielt på dating-fronten.
I antikken tid fantes det noe som het fysiognomi – en slags ‘vitenskap’ som mente man kunne bedømme folks karakter ut fra deres utseende. Kortvokste og de med ulike funksjonsvariasjoner ble ofte sett på som mindre verdt. Selv om fysiognomi er utdatert, bedømmer vi fortsatt hverandre basert på utseendet, bevisst eller ubevisst. Når vi møter noen, danner vi oss raskt et inntrykk for å gjøre verden enklere å forstå. Jeg leste nylig at høye og pene mennesker ofte har fordeler i arbeidslivet. Det viser at vi fortsatt har mange fordommer, og det er noe vi må være bevisste på.
Selv om Sakkeus var svært rik, var han også ensom. Han ble sett på som uren og var utstøtt blant sine egne. Rikdommen gav han antagelig et fint sted å bo, og folk behandlet han med en viss frykt og servilitet. Men noen ekte og dypfølt respekt fikk han nok ikke. Og det er ikke bare irrasjonelt at folk behandlet ham slik, for folket hadde nok sine erfaringer med tollere som stakk urimelig mye penger i egen lomme.
Det er ikke vanskelig å se for seg at Sakkeus kjente på selvforakt. Sakkeus’ rikdom og det faktum at han var lav, gjorde at han skilte seg ut fra mengden. Rikdommen var skamfull, og at han var kortvokst gjorde han antagelig mindre verdt i de flestes øyne.
Derfor er det overraskende for folket når Jesus ser ham i treet og ber ham komme ned. Og ikke nok med det, han inviterer seg selv hjem til Sakkeus. Sakkeus forter seg ned og tar ham imot med glede. Dette gir ikke mening for folket i det hele tatt. Sakkeus står frem og svarer i all offentlighet: «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.»
Den tradisjonelle tolkningen av Sakkeus’ svar er at det skjer en radikal endring og forvandling i Sakkeus’ liv der og da. Han forplikter seg til å bli en rettferdig toller. Men på gresk er verbet ἀποδίδωμι i presens. Noen bibeloversettelser gjengir dette av ulike grunner som et presens futurum. Da blir Sakkeus’ ord et svar på en omvendelse som skjer der og da, når Jesus ber ham komme ned og inviterer seg selv på besøk.
Men hva hvis Lukas her faktisk mener det skal forstås i presens: «har jeg presset penger av noen, gir jeg dem firedobbelt igjen.» Da fremstår plutselig Sakkeus i et annet lys. Da forteller de at Sakkeus lever opp til betydningen av sitt eget navn som er «ren» eller «rettferdig». Da viser det til en praksis han allerede lever i. Han gir halvparten av det han eier til fattige, han gir firedobbelt tilbake om han har presset penger av noen. Det siste viser til inngående kjenneskap til Moseloven, som slår fast at uhederlig ervervet eiendom tilbakebetales med en femtedels tillegg. Stjålet buskap skal erstattes fire- eller femdobbelt.
At Sakkeus lever rettferdig viser at Guds frelse allerede virker i Sakkeus. Kanskje har Sakkeus hørt at Jesus sitter til bords med tollere og syndere, og nå som Jesus er til stede, kommer Sakkeus’ rettferdige handlinger frem i lyset. Jesus anerkjenner, og bekrefter ham ved å si «i dag er frelse kommet til dette huset, for også han er en Abrahams sønn.»
Jeg leste nettopp et essay (We refugees) av Hannah Arendt. Den jødiske filosofen Hannah Arendt er kjent for å ha skrevet og tenkt ut fra sine erfaringer som jødisk flyktning i Frankrike og USA. I essayet beskriver hun hvordan flyktningen på den ene siden må ha en sterk ytre optimisme for å bygge et nytt liv, mens fortvilelsen fyller det indre livet. Flyktningen mister hjemmet sitt, det hun til daglig kjenner seg trygg i. Hun mister yrket sitt, stoltheten over det hun behersker. Hun mister språket sitt, evnen til å uttrykke seg spontant på morsmålet. Hun mister slektninger og venner. I essayet skriver Arendt: «Samfunnet har oppdaget at diskriminering er et kraftig våpen som kan ødelegge mennesker uten å utgyte blod».
I den samme teksten skriver hun om et tenkt eksempel. Det finnes en bunnløs fortvilelse hos den middelaldrende mannen som går fra det ene kontoret til det andre, hvor han til slutt uttrykker «Ingen vet hvem jeg er!». Der hvor han kom fra, hadde han et navn og en verdighet. Han var noen. Men i denne nye tilværelsen som flyktning er han fratatt all verdighet. Jeg lurer på om Sakkeus kjente på noe av det samme. Han var stigmatisert for sitt utseende og for sitt yrke. Han var ikke tatt inn i varmen. Han var ikke Sakkeus, en person, han var en overtoller. Ingen kjente hans egentlige karakter. Ingen andre enn Jesus. Jesus så ham, og med sin tydelige tiltale tok Jesus initiativ til å trekke Sakkeus inn i varmen. Det står respekt av Sakkeus. Til tross for det som må være en overveldende følelse av å bli foraktet, tar han ansvar for eget liv. Jeg tror han hadde selvrespekt. Altså evne og vilje til å ta ansvar for eget liv, uten å legge for mye vekt på hva andre syntes om han. Han må ha lagt frykt og tvil til side, når han til og med klatrer opp i treet, og tar imot Jesus med glede. For Jesus så Sakkeus’ hjerte. Her var det altså folket som måtte gå i seg selv. Og jeg må si jeg kjenner meg som en i folkemengden.
Jeg må selv innrømme at jeg dessverre møter folk med varierende grad av varme, basert på førsteinntrykk og fordommer. Det plager meg. Jeg sitter i styret til sameiet der jeg bor, og for en tid tilbake tok noen kontakt i forbindelse med et ødelagt vindu. Jeg følte meg ganske sikker på at det var selvforskyldt, og var nok litt irritert i min respons til beboerne. I ettertid viste det seg at det ikke var beboernes feil, og det kom til meg via noen andre at de syntes at styrelederen hadde vært så hjelpsom og forekommende. Jeg følte meg flau, litt ufortjent godvilje der, altså.
Ordet respekt kommer fra det latinske respectare, det betyr «se en gang til». Vi skylder hverandre å se en gang til. Vi skylder hverandre å se etter det gode i hverandre, og til å skjønne at hver enkelt av oss er mer enn førsteinntrykket vi gir. Hver enkelt av oss har dybde. Hver enkelt av oss har feil og mangler, men også skjønnhet og godhet. Og vi må skynde oss til nattverdbordet, for Jesus har invitert seg selv på besøk. Han vil være sammen med oss.
Ære være Faderen...