Hvem vet hva fremtiden vil bringe?

For snart to uker siden virket det som en halv verden var i sjokk etter at presidentvalget i USA ble avgjort. Det er tydeligvis to Amerika og det ene kjenner ikke det andre, for hadde det gjort det ville ikke resultatet kommet som en overraskelse. Hvem vet hva fremtiden vil bringe? Selv om vi ikke klart kan forutse hva som skal skje i samfunnet og i våre liv, vet vi av erfaring at våre handlinger får konsekvenser og ofte er gjenstand for vurdering. Et liv hvor våre handlinger ikke hadde fått konsekvenser er vanskelig å forestille seg. Det ville ikke vært et liv slik vi kjenner det.

I det bibelske univers har vi profeter og seere, mennesker som får innblikk i Guds hemmeligheter og forkynner disse inn i sin samtid. Det ville være feil å omtale profetene som spåmenn eller kvinner, for de var minst like opptatt av fortid og nåtid som fremtid. Profetene var mennesker som fikk drømmer og syn fra Gud og som fortolket den virkeligheten de levde i. De fungerte som bindeledd mellom Gud og mennesker. De spurte seg: hvor er Gud i dette? Hva er veien videre?

I Draumkvedet følger vi Olav inn i det hinsidige. Vi forstår det som om vi følger ham ut av vår umiddelbare, håndgripelige virkelighet og inn i en syne om hva som venter mennesket etter døden. En visjon presenteres, ikke helt ulikt bibelske drømmer og åpenbaringer. Drømmen blir et sted hvor det dennesidige møter det hinsidige. I drømmen er dommens dag, det Olav vandrer mot, og vi er på en måte Olav alle sammen, vandrende gjennom livet mot dommen. Dommens dag er dagen hvor det gjøres opp regnskap for våre liv. Det er dagen hvor våre handlinger får konsekvenser overfor Gud. Ved Guds domstol tror jeg Gud sier nei til alt som er destruktivt, ondt, alt som er grunnløst og villedende. Ved Guds domsstol tror jeg Gud sier ja til det som er sant, godt og skjønt. Ambivalens forsvinner og klarhet trer frem. Guds dom er innsiktsfull, barmhjertig og sann.

I drømmen utkjempes en kamp mellom Grutte gråskjegg (altså satan) og Såle-Mikkjel (erkeengelen Mikael). Olav møter også gudmor (Maria) og Jesum Krist. Både himmel og helvete skimtes på avstand. Synet handler altså om kampen mellom det gode og det onde. Olav får se og kjenne på begge deler i sin vandring. Det gode og det onde er ikke bare noe der ute, nei det er noe på innsiden av oss dypt plantet i våre hjerter. Kampen er egentlig en indre kamp, i mennesket selv. Vår forstand og vår vilje rommer onde tanker, tyveri og mord, men også fred, rettferdighet og godhet. Det virker som om Olavs reise inn i det hinsidige, i drømmen, har det siktemål å vekke oss opp. Vi som har hørt Draumkvedet, vi som sitter her i kirken i dag, til å ta våre liv og handlinger på alvor.

Hos Johannes hørte vi Jesus si: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» Litt tidligere hos Johannes (Joh 3,17) kan vi lese: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» Med andre ord: Jesus ble ikke sendt til verden for å dømme, men dom finner sted fordi han er tilstede. Fordi han er lyset, rettferdigheten og sannheten. I bibelteksten gjør fariseerne seg skyldig i Guds dom fordi de mener å ha tilstrekkelig med kunnskap til å dømme. De avviser ny kunnskap fra Jesus; kongen de ikke gjenkjente. Den blinde som har en uttalt ikke-viten, men som er nysgjerrig og åpen går fra blindhet til å kunne se. Fra mørke til lys.

Innledningsvis spurte jeg: hvem vet hva fremtiden vil bringe? Det er det ingen av oss som gjør, men om vi holder ordene om Guds fremtidige dom som troverdige, kan det motivere oss til å erkjenne våre nederlag, våre seire, vår ikke-viten og til å leve sant overfor oss selv, hverandre og Gud.

Denne søndagen kalles også for Kristi kongedag. Jeg vil avslutte med å gjengi en liknelse av Søren Kierkegaard:

Se for dere at det finnes en konge, høyt der opp. Denne kongen har større makt enn noen annen konge, og ingen har noe de skulle ha sagt overfor ham.

Kongen forelsker seg i en enkel tjenestepike, hvorfor er uvisst. Hun er ikke berømt, har ikke høy status eller utdannelse. Kongen lurer på hvordan han skal greie å vinne hennes hjerte. Hvordan skal han vise sin kjærlighet for henne? De lever jo i to ulike verdener.

Hans rådgivere sier han bare kan kommandere henne til å bli hans dronning, men kongen vet at makt ikke vil overbevise henne. Han ville kanskje fått lydighet, men ikke så mye mer. Videre sier rådgiverne at han kanskje kan gi hjertet sitt til noen annen mer verdig, men det vil ikke kongen vite noe av.

Hva med å heve hennes status? Hva hvis kongen ga henne rikdom og prakt og overflod, da ville hun vel bli overveldet? Nei, da ville han jo ikke vite om det var ham eller rikdommen hun elsket.

Til slutt skjønte kongen at det bare var en måte han kunne nå frem på. Det var ved å stige ned fra tronen, legge fra seg septer, krone og kongelige klær. Han måtte bli fattig som henne for å være hennes like. Ikke bare på utsiden, men også på innsiden. Han ble som en tjener for å vinne hennes hjerte for evig. En konge i tjenerskikkelse. ¹

Kongen er Jesus, tjenestepiken er oss. Vi vet ikke hvorfor Gud elsker oss, men han gjør det og han ønsker vår kjærlighet tilbake.

Jesu budskap til oss er at han ønsker å være sammen med oss og at det er nåden, kjærligheten og godheten som har det siste ordet.

1^ Fra Kierkegaards «Philosophiske Smuler, Capitel II»: http://www.sks.dk/PS/txt.xml