César Franck 200 år
César Franck ble født 10. desember 1822 i Liège i dagens Belgia, men bodde mesteparten av sitt voksne liv i Paris, og ble siden også fransk statsborger. Han studerte komposisjon og klaver ved konservatoriet i Paris og virket siden som komponist, pianist, lærer og organist – fra 1858 som titulærorganist ved sentrumskirken Sainte-Clotilde og fra 1872 som professor ved konservatoriet. Franck døde i 1890 av komplikasjoner etter en trafikkulykke.
Som komponist har Franck en stor produksjon i alle tidens viktige sjangere: opera, kirkemusikk, orkesterverker, kammermusikk, klaver- og orgelverker. Verkkatalogen FWV teller 91 komposisjoner og samlinger i alt. Mest kjent er verkene fra det siste tiåret han levde, som Symfoni i d-moll (1886–88), Symfoniske variasjoner for klaver og orkester (1885) og den svært ofte spilte Fiolinsonaten i A-dur (1886).
Orgelet var i stor utvikling i Frankrike nettopp på den tiden Franck var aktiv som komponist og utøver. Orgelbyggeren Aristide Cavaillé-Coll skapte utsøkte instrumenter med en klangrikdom og teknisk perfeksjon som man ikke hadde opplevd tidligere. Samtidig utviklet spillestilen seg under innflytelse av tysk orgeltradisjon, med bedre pedalteknikk og vekt på presisjon, klarhet og legato i fraseringen. César Franck, som opprinnelig var en klavervirtuos, studerte og forsøkte å tilegne seg den nye orgelspillestilen.
Da Francks kirke Sainte-Clotilde fikk et flunkende nytt Cavaillé-Coll i 1859, hadde han altså både teknikk og instrument til å skape noe helt nytt i orgelmusikkens historie. I tolv store verker la Franck grunnlaget for den franske romantiske orgelskolen. De ble utgitt i tre samlinger: Six pièces op. 16–21 (skrevet 1860–63, utgitt 1868), Trois pièces (1878) og Trois chorals (1890). Utdrag fra alle disse samligene spilles på konserten 10. desember.
César Franck skrev også et stort antall mindre stykker for harmonium, som ofte spilles på orgel, og også mindre orgelstykker til liturgisk bruk som først ble utgitt posthumt. Koralene ble hans siste verk, skrevet mens helsen ble stadig verre etter ulykken med hestedrosjen og fullført bare noen uker før han døde. Musikken i de tolv store verkene er polyfon, til tider sterkt kromatisk og har ofte en syklisk form, der temamateriale går igjen i de forskjellige satsene for å skape enhet i verket.