Gravferd i kirken
Det er stille i kirkerommet. Alle blikk er rettet mot kisten som er vakkert pyntet, men likevel naken. Buketter og kranser bærer sterke følelser fra de sørgende: T akk for alt. Umisteleg. På gjensyn.
![](/globalassets/kirken.no/profilbilder/diverse-bilder/krans330x190.jpg?width=323&height=174&quality=80&contId=9445)
![](/globalassets/kirken.no/profilbilder/diverse-bilder/lysbegravelse330x190.jpg?width=323&height=174&quality=80&contId=9446)
![](/globalassets/kirken.no/gravferd/2014/bilder/nygravferd660.jpg?width=667&height=396&quality=80&contId=361004)
Alt har si tid – også døden. De fleste knyter sterke, men ofte ulike følelser til møtet med døden. Likevel vil mange ha ønske om å ta avskjed og til å ta fram minner enten for å gjøre egne liv rikere – eller å avslutte en historie. Gravferd betyr mye for eit reelt følelsesmessig avskjed med den døde.
Sammen med båreandakten og eventuelt det å stelle den døde, kan gravferden gi sørgetiden en god start. Gravferden kan gi sorgen en retning som i sin tid og på ein individuell måte omdannar sorgen til en ressurs i livet til den enkelte. Minneord, kransepålegging, lystenning, skriftlesing og bønner gir de som er med, mulighet til å markere gravferden som en viktig hendelse i familien og vennekretsen.