Byen vår er nå igjen sterkt rammet av koronasmitte, og som i våres må vi avlyse møter og arrangementer. Førstkommende søndag er det dessverre ikke åpent i Voksen kirke. Vi oppfordrer til å tenne et lys hjemme og lese dagens meditasjon. Vi hører sammen i fellesskapet i Voksen menighet, selv om vi nå sitter på hver vår «tue» og må holde avstand.
Vi har nå gått inn i åpenbaringstiden i kirkeåret.
I tekster og salmer skal det i ukene framover åpenbares og utdypes hvem Jesus-barnet fra Betlehem var – og er!
Tema denne søndagen er Jesu dåp, og vi har følgende tekster:
2.Mosebok 1.22 – 2.10
Efeserbrevet 1.7 – 12
Markus 1.3 – 11
Fra Det gamle testamentet leser vi om Moses som tre måneder gammel ble lagt i en sivkurv på Nilen. På mirakuløs måte ble han reddet fra Faraos fryktelige forsøk på etnisk rensing. En desperat og oppfinnsom mor og søster lyktes med å redde livet hans.
Navnet Moses er egyptisk og betyr SØNN – men det minner også om det hebraiske ordet for å DRA OPP!
Moses ble dratt opp og reddet gjennom VANN. Det minner om hans senere store livsgjerning, da han reddet hele folket fra Faraos fangenskap,og folket gikk tørrskodde gjennom Sivsjøen. Han dro folket OPP!
Moses ruver i Det gamle testamentet. Han ledet folket fra trellekår i Egypt
til frihet i det lovede landet. Han står som et mønster – en parallell – til det store som en dag skal skje at Gud skal sende en Frelser som skal lede alle folkeslag til frihet og frelse.
Den neste teksten fra Efeserbrevet er fra Paulus` store hymne om Jesus:
I Kristus har vi friheten.
Gud ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde.
I Ham er også vi blitt arvinger.
Paulus ser Jesus som oppfyllelsen av alle løftene i Det gamle testamentet.
Tiden er kommet!
Vi hører fra prekenteksten i Markus 1:
«En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!
Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsens dåp som ga tilgivelse for syndene….
På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»
Døperen Johannes er en overgangsskikkelse mellom Det gamle og Det nye testamentet – den gamle og den nye tiden!
Han står i linjen etter Moses og Israels profeter som peker fram mot en FRELSER som er annerledes og endelig!
Johannes døpte med vann til syndenes forlatelse, mens han venter på en som skal tre fram og døpe med Den hellige Ånd.
Og så er øyeblikket kommet som hele Det gamle testamentet peker fram mot.
Jesus fra Nasaret i Galilea kommer til elven Jordan for å la seg døpe av sin slektning Johannes.
Det er ca. 30 år siden gravide Maria dro opp for å besøke sin eldre slektning Elisabeth som var gravid… med Johannes.
Da Elisabeth så Maria, sa hun: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv… Da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd.”
Nå møtes Johannes og Jesus igjen som voksne, og Johannes gjenkjente på nytt Jesu storhet! Og, bekreftelsen kom fra himmelen. En DUE kom ned, og det lød en stemme: ”Du er min sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.”
Etter denne hendelsen begynte Jesus å kalle disipler, og nå startet hans offentlige virksomhet som etter ca. 3 år endte opp med innstiftelsen av en ny dåp –
til Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn.
Dette skjedde på Himmelfartsdagen, rett før Jesus vendte tilbake til sin Far.
Han sa til disiplene: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler:
Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn og lær dem alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
I dåpsliturgien hører vi:
Herre Jesus Kristus, takk for dåpens vann, som ved ditt ord er en nådens kilde.
Og videre:
Den allmektige Gud har nå gitt deg sin hellige Ånd, gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin kristne kirke.
Her klinger MOSES med: ”DRATT OPP av vannet”.
Og, her klinger Jesu dåp med: Ved hver dåp er det som om himmelen åpner seg! Som ved Jordan-elva skulle det ved hver eneste dåp ropes ut i kirkerommet: «Du er min datter! Du er min sønn, den elskede, i deg har jeg min glede!»
Efeserbrevets hymne klinger også med ved hver dåp:
I HAM har vi forløsningen! I HAM har vi fått del i arven!
Det er vår dåpsgave!
Eivind Skeies dåpssalme på nr. 590 i Salmeboken, er en fin meditasjonstekst på denne søndagen:
En stor og mektig gave, har Gud meg engang sendt.
Han ga meg himmelriket i dåpens sakrament.
Hans dør et alltid åpen, han ber meg stige inn
til sang og bønn og glede. Han kaller meg for sin.
På veien gjennom livet går jeg meg ofte vill,
men dåpen vil fortelle: Jeg hører Jesus til.
Han sier: Kom tilbake. Han står med åpen favn.
Så er jeg trygg ved troen i Jesu Kristi navn.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
GOD SØNDAG !