Har du noen gang kjent at du må revurdere hva du holder på med? Sånn var det for veldig mange av de som møtte døperen Johannes. Han som skulle rydde veien for Jesus.
Les prekenteksten til 3. søndag i advent her (Lukas 3:7-18):
7 Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? 8 Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. 9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»
10 «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. 11 Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» 12 Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?» 13 «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han. 14 Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»
15 Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. 16 Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. 17 Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»
18 Dette og mye annet la han folket på sinne når han forkynte budskapet for dem.
Johannes går ganske så langt, når han kaller de som kommer for «ormeyngel». Verdt å merke seg er at slike kraftuttrykk brukes som regel om de religiøse lederne som «la tunge bører på folk og ikke løftet en finger for å lette dem». Når sånne kraft-uttrykk brukes av døperen Johannes eller av Jesus, er det med utgangspunkt i at urettferdighet og ubarmhjertighet rammer de svakeste. Og det vekker deres harme. Rettferdighet og barmhjertighet er viktig, fordi det angår mennesker som er umistelige for Gud.
Johannes ville endring. Bevegelse og ny start. Omvendelse. For Jesus kom jo snart. Gudsriket var nær! I møte med en som brant slik, nullstilte folk seg. Soldater, tollere og vanlige folk som innså at de var med på urettferdighet av forskjellige slag, spør da: «Hva skal vi da gjøre?» De åpner seg opp for at de må vende om og handle annerledes. Og Johannes er ganske så konkret i svarene han gir. Svarene er tilpasset hver enkelt gruppe .
Omvendelse og gode gjerninger peker mot noe ut over seg selv. Det aner folk, så de spør Johannes om det er han disse gjerningene peker mot. Men han sier nei. Det er mot Jesus. Som er sann Gud og sant menneske. Som sant menneske forstår han så godt hvordan urettferdigheten har viklet seg inn i oss, og som sann Gud kan han tilgi oss og kalle til omvendelse og ny start.
Så er de siste ordene ikke bare lette å forholde seg til. Ord om ild og agn som skal brennes opp. Er det sånn Jesus er? Kanskje kan hveten forstås som vår menneskelighet. Den er god og gitt oss av Gud. Det er synden som er sekundær, og som forstyrrer vår egentlige evne til å elske og vise barmhjertighet. I møte med Johannes, og senere med Jesus, merket mennesker det: de dypere lagene i deres personlighet kom frem. Lengsler, sår, sorg og gleder kom opp til lyset. Den synden som forstyrret dette, kunne de legge vekk i møte med døperen og Jesus. Dette går det an å sette sin lit til: Jesus ønsker å «samle hveten i låven sin». Fritt oversatt: Jesus ønsker å gjenskape menneskenes menneskelighet og evne til relasjon, kjærlighet og tillit. Det ønsket er også rettet mot meg og deg.