Velkommen til Åpen kirke i Voksen på søndag kl. 11 – 13.
Søndagens tema er kamp og trøst.
Ett tema som stadig går igjen i fastetiden er kampmotivet.
Det er fokus på Jesu kamp og våre kamper gjennom livet.
Denne søndagen starter det med en tekst fra Jobs bok, nedtegnet ca. 400 år før Jesu fødsel. Job 2. 1-10. Jobs bok handler om det som fortsatt er troens største floke:
Hvordan kan Gud tillate at så mye vondt skjer? Så mye smerte og urettferdighet!
Job er et eksempel på en som gang på gang utsettes for store plager. Forfatteren av boka tenker seg en samtale mellom Gud og satan, der Gud tillater at Jobs tro blir satt på prøve. Dette er et fremmed og utypisk gudsbilde i forhold til resten av Bibelen, og vi får heller ikke i Jobs bok noe svar på det ondes problem.
Vi er inne på det området som Paulus beskriver med ordene:
«Nå ser vi som i et speil, i en gåte… Nå forstår jeg stykkevis…
men en gang skal vi forstå fullt ut.»
Jobs tro blir hardt prøvet, men han holder fast i Gud og beholder troen. Fra ham har vi følgende utsagn som har vært til trøst for mange lidende mennesker gjennom tidene:
«Selv om du ikke ser Ham, ser Gud din sak!»
«Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå frem i støvet. Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud! Det er jeg som får se ham, ikke en fremmed. Mitt indre fortæres av lengsel!»
I den neste teksten fra Efeserbrevet, går vi 450 år fram i tid. Ef. 6.10-18.
Her forbereder Paulus menigheten på at de som er døpt med Jesu dåp også får del i Jesu kamp mot mørkets krefter. Det er en intens formaning om å holde ut! Det understrekes hva som er deres våpen og styrke i kampen og hvilken stor Herre de tjener. Han som til sist, skal gi dem seier!
«Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep.»
I dagens hovedtekst får vi høre om en mann som lider og kjemper for den syke sønnen sin. Fortellingen gir oss et innblikk i sykdomsforståelsen på Jesu tid, som er fjern fra vår tids legevitenskap. Utfra vår kunnskap høres det ut som gutten lider av epilepsi, men den gangen tenkte de at sykdom og lidelse kom fra onde ånder, som tok bolig i mennesker for å plage og ødelegge dem.
Fra Markus 9. 17-29:
En i mengden sa: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner.» …..
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. «Om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss!» «Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»
Videre leser vi at Jesus truet den urene ånden og helbredet gutten, tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg.
Selv om dette er en fremmed sykdomsforståelse for oss, gir denne teksten oss et bilde av Jesu kamp og vår egen kamp mot det vonde og smertelige i livet. Bibelen er realistisk! Den legger ikke skjul på at midt i det vidunderlige og gode Guds skaperverk, er alltid bekymringene, lidelsene og ubesvarte spørsmål en del av livet på jorda. Vi kommer ikke unna kampene.
Midt i koronatiden og fastetiden ber bibeltekstene oss om å være utholdende i kampen for det gode. Det er fristende for oss å gi opp når motstanden og utfordringene blir store. I privatlivet vårt, i kirkeliv og i samfunnsliv gjelder det samme. Kampvilje og utholdenhet er krevende og tungt, men det er veien som skaper håp og trøst – selv der hvor alle muligheter synes brukt opp.
Denne søndagen skal gi oss krefter og samhold i kampen.
Og, vi kjemper ikke alene!
Jesus er alltid ved vår side med sin kraft og styrke.
En salme for søndagen:
Velt alle dine veier og all din hjertesorg
på ham som evig eier den hele himlens borg.
Han som kan stormen binde og bryte bølgen blå,
han skal òg veien finne, den vei hvor du kan gå.
Håp da, min sjel, i faren, til Gud din tillit sett,
han frir deg ut av snaren, hvor ille du er stedt!
Snart skal hans time komme, da lysner himmelens grunn,
din ventetid er omme! Å, hvilken gledestund!
Norsk salmebok 464, vers 1 og 6. Tekst: Paul Gerhardt, 1653.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
GOD SØNDAG !