Forsoning er tema i dagens preken tekst. Hvilke tanker gjør du deg i møte med dette temaet? Det fins historier om fangevoktere og fanger som har forsont seg med hverandre. Om mødre som i rettssalen i USA har uttrykt at de tilgir deres sønns morder. Dette er sterke og vakre historier. Men for den som bringer frem sånne historier, er det viktig å huske: Forsoning er ikke lett. Faktisk er det beintøft. Vonde følelser i vanskelige relasjoner gjør at avstand og distanse kan være den letteste veien å gå.
Hovedbudskapet i dagens prekentekst er at Gud gikk den tøffe forsoningsveien med oss. Ja, faktisk med en hel verden:
18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. 19 For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. 20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! 21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. 2 Kor 5,18-21
Når Gud «forsonte verden med seg selv», var det ikke en enkel quick fix. Det var å sende sin sønn til jorden. La ham bli født som et menneske. Bringe med seg Guds rike der han gikk rundt. Og til sist: lidelse og kors. Og i dagens tekst skriver Paulus: «Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss». Jesus var uten synd. Han er den eneste som har levd fullt ut i takt med Faderens vilje. Men på korset skjedde paradokset: han «byttet plass» med oss. Han tok på seg synden, sonet den, og med det kunne ha gi oss «Guds rettferdighet».
Nå er dette gjort. Verden er forsonet med Gud. Eller som Paulus skriver: Nå er vi forsonet med Gud. Den synd jeg kjemper med: den er sonet. Den synd som andre rammer meg med, er også sonet.
Så har Paulus en formaning i dagens tekst: ”Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud”. Hva innebærer dette? Fra Guds side, er det etter Kristi soning ingenting som skiller oss fra Gud. Men Bibelen viser igjen og igjen hvordan mennesker gjennom synd, sår og bindinger fjerner seg fra Gud. Gjemmer seg for Gud. Ikke ønsker å la seg forsone med Gud.
På Bibelens første side finner vi historien om Adam (Adam betyr menneske på hebraisk) som gjemmer seg i Edens hage, etter at han har brutt med Guds gode vilje. Vi mennesker kan ha en tendens til å tro det er tryggere å gå en annen vei enn til Gud. Men dagens gode nyheter: Gjennom Kristus tilregner ikke Gud menneskene deres misgjerninger. Friheten, fra min egen synd og fra å holde bittert fast på andre menneskers synd mot meg, er at denne er sonet. Den er tatt på alvor, det er tatt et oppgjør med den. Guds lam har «båret bort» verdens synd (Johs 1:29).
Når Adam gjemmer seg i Edens hage, leter Gud etter ham. «Adam, hvor er du?», eller direkte oversatt: «Menneske, hvor er du?», er Guds rop til ethvert menneske. Magnus Malm sier det slik: Gud er på leting etter menneskene. Vil de la seg bli funnet?
Til ettertanke:
- hvor «gjemmer» du deg fra Gud eller andre mennesker?
- hva trenger du legge fra deg hos Gud, i vissheten om at det er sonet i Kristus?
Dagens salme NoS 422:
Jesus, det eneste,
helligste, reneste, navn som på menneskelepper er lagt.
Fylde av herlighet, fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt.»
Motganger møter meg, aldri du støter meg,
bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg. Herre, du gjemmer meg,
fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.
Dagens bønn:
Gud, takk at det er ingenting som kan skille meg fra din kjærlighet.
takk at jeg og verden er forsonet med deg, gjennom Kristus.
Gi meg nåde til å leve i dette.
Amen