Dessverre blir det allikevel ikke Åpen kirke i Voksen denne søndagen. Det er kun gravferder som nå er tillat. Alle andre arrangementer er avlyst ut januar. Ta kontakt på telefon med prestene eller diakonen, hvis du trenger en prat.
Prekenteksten for søndagen er om den blindfødte som helbredes av Jesus.
Johannes 9.1 – 7, 35b – 38.
Jesus kom gående med disiplene sine og fikk øye på en mann som var født blind. Da spurte disiplene: «Rabbi, hvem er det som har syndet? Han eller hans foreldre?»
Dette er et spørsmål som fortsatt dukker opp i ulike varianter: Hvem har skyld i dette? Hvorfor har dette rammet akkurat han …. eller meg eller oss?
Disiplene stigmatiserer både mannen og familien hans.
Jesus derimot avskjærer straks all diskusjon: «Verken han eller hans foreldrene har syndet!» Det er ingen årsak. Jesus gir ingen forklaring på hvorfor det vonde rammer oss her i verden. Han sier imidlertid at Guds gjerninger nå kan bli åpenbart, og han kaller seg selv for verdens lys.
Så…. uten noe forvarsel for den blinde, spytter Jesus på jorda og lager en deig som han smører på mannens øyne. Det høres både ekkelt og uhygienisk ut, og det må ha gjort vondt å få spytt og jord i øynene. Mannen får så beskjed om å vaske seg i Siloadammen, som betyr «utsendt».
Han går og vasker seg og kommer tilbake seende.
En skulle nå tro at alle rundt ham ble glade, men underet framkalte tvert imot uro og mye diskusjon i nærmiljøet. Dette beskrives i de 28 versene, som vår tekst hopper over. Her hører vi først reaksjonen til naboene, så til fariseerne og tilslutt familien hans. Det er ingen jubel eller glede å spore! De takler rett og slett ikke hans nye identitet. Han er blitt et nytt problem: HVORDAN kunne dette skje? HVEM har gjort dette?? Er det Gud eller kanskje djevelen?
Familien blir engstelig, trekker seg unna og vil ikke svare folk. Fariseerne spør ham ut flere ganger og kaster ham tilslutt ut av synagogen.
Vi hører imidlertid at mannen selv gjennomgår en trosutvikling i møtet med disse forskjellige reaksjonene og ved å fortelle om igjen og om igjen hva som skjedde. Først sier han: «En som heter Jesus laget en deig av jord og smurte på øynene mine». Så kaller han Jesus for en profet! Og til slutt kommer han til en egen erkjennelse, når han sier at denne mannen må være fra Gud.
Vår tekst slutter med en samtale mellom Jesus og mannen en tid etter underet:
«Jesus spurte: «Tror du på Menneskesønnen?» «Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham.» Jesus svarte: «Du har sett ham. Det er han som snakker med deg.»
«Jeg tror, Herre,» sa mannen og kastet seg ned for ham.»
Det er noe magisk når Jesus sier til den blindfødte: «Du har sett ham!»
Denne teksten er spesiell for meg, fordi det var den første teksten jeg prekte over som ny prest i Voksen – for over 16 år siden.
Jeg husker at jeg grublet veldig og syns det var en vanskelig debut-tekst.
Men, etter hvert ble det en trøste-tekst for meg i starten av tjenesten.
Min oppgave og kirkens oppgave er altså ikke å forsøke å svare på alle spørsmålene. Vi får ikke svar på alle de vanskelige spørsmålene. Livet er skjørt og sårbart. Vi famler i blinde alle sammen. Det er bare en som kan gi oss lys, følge oss i mørket, trøste oss og vise veien hjem til Gud.
Jesus kaller seg i denne teksten verdens lys.
Han er utsendt fra vår skaper. Han kom for å åpne øynene våre, så vi kan se ham og se hverandre med hans blikk.
Og, en dag skal våre øyne virkelig åpnes. Som den blindfødte skal vi en dag se Jesus med våre egne øyne, ansikt til ansikt i Guds rike.
«Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forså fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.» 1. Korinterbrev 13.12
En salme for søndagen:
Kristus er verdens lys, han og ingen annen,
født i vårt mørke, født som en av våre.
Når han er nær oss, er vår Far å finne.
Ære være Gud!
Norsk salmebok nr.101
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
GOD SØNDAG!