Velkommen til Åpen kirke på søndag kl 11-13
Dagens evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapittel
Jesus sa: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med?
Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin.
Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene på det.»
Igjen sa han: Hva skal jeg sammenligne Guds rike med?
Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.» (Luk 13, 18-21)
Betraktning
Både de to lesetekstene og evangeliet vi har fått til denne søndagen står i forvandlingens tegn. Det handler om å gi fra seg på noe, som i neste runde blir større, eller mer, eller annerledes enn det var i utgangspunktet; melkrukken i teksten om Sareptas krukke, fra 1. Kongebok 17, som på Herrens ord ble forvandlet fra å være nesten tom kilde for enken og hennes sønn, ble forvandlet til en utømmelig kilde både for dem og for Elia så lenge tørken varte, fordi enken ga etter for Herren og ga Elia brød, tross egen sult. Dessuten har vi oppfordringen til menigheten i Roma om å la seg forvandle (Rom 12,1-3) og de to lignelsene som vi startet med her.
Rett forut for dagens evangelium, skriver Lukas om en kvinne som hadde vært syk i 18 år. Hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Jesus helbreder henne ved bruk av ord og handling.
Men siden det var sabbat, ble synagogeforstanderen forarget. Han irettesetter Jesus. Lovreglene var blitt viktigere for ham enn menneskene som lovreglene skulle tjene.
Men Jesus svarer ham og påpeker hvor nedverdigende de har behandlet kvinnen, Abrahams datter. Hun har vært verre behandlet enn dyrene deres.
Da skammer de seg.
”Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde,” står det.
Undertrykkelse og sykdom kan gjøre at vi føler oss tynget og kneblet. Den kan gjøre at vi får innskrenket livsutfoldelsen, fordi sykdommen fordrer det, eller fordi vi føler oss uverdige.
Dagens evangelium er et svar på det folk rundt Jesus hadde vært vitner til. De lengtet etter frigjøring og at Guds rike skulle komme. I Jesus hadde de gjennom den handlingen han nettopp hadde utført, opplevd at Guds rike var nær. Her var en med guddommelig myndighet blant dem. Ikke en regelrytter, men en myndig person.
Han er verd å lytte til og være nær.
Så kommer lignelsene som i det ytre er kjent – frø som blir sådd og surdeig som blir lagt inn i melet. Disse dagligdagse tingene, blir sammenlignet med Guds rike. Det fullkomne riket, det vi lengter etter og ber om i Herrens bønn.
Jesu lignelser er ikke som ligninger i matematikken. Det er ikke likhetstegn mellom de to størrelsene. Det er to elementer som utfordrer hverandre. Det ene kjent. Det andre noe vi ønsker å bli kjent med.
I begge disse lignelsene er det noe lite som har kraft i seg til å bli noe stort.
Hvem, eller hva er denne kraften? Hvor kommer den fra? Hvor fører den?
Når barnehagebarn blir kjent med disse lignelsene, er de klar over at frø trenger sol, vann og jord for å vokse. De vet at det som vokser opp, er noe annet enn det vi la i jorda, men at vi må legge det i jord for at det skal vokse. Det trenger næring, mat. Det forvandles til noe større, noe som er helt annerledes.
De vet at det er slik med oss mennesker også – at vi en gang var bitte små i mors mage, men så vokser vi og forandrer oss både utenpå og inni. Og når de ser på oss som er gamle, lurer de på om vi også vokser. Er det en kraft inne i oss også?
Lukas gjengir lignelsene om vekst rett etter fortellingen om kvinnen, som hadde fått livet ødelagt av sykdom. Kvinnen kunne igjen reise seg i full høyde. Herren gjorde at hun kunne rette seg opp igjen, ga henne nytt liv, ny kraft.
Etter lignelsene forteller Lukas om den trange døren til frelse. Det er en dør man må kjempe for å komme gjennom.
Den ene leseteksten i dag er fra Paulus brev til romerne (Rom 12, 1-3). Der oppfordrer Paulus romerne og oss til å la oss forvandle: ”Innrett dere ikke etter den nåværende verden,” skriver han, ”men la dere forvandle ved at sinnet fornyes.”
Men hvordan kan sinnet fornyes, eller forvandles?
Barna spør oss i forbindelse med frø og vekst, hvordan de som er blitt store, kan vokse.
Noe må legges i jorda, eller i melet, for at det skal kunne vokse. Vi må gi slipp på noe for å få noe annet. Tror vi det? Ønsker vi at Guds rike skal komme?
Hvor henter vi næring?
Hva lar vi gro i våre liv?
Kan vi som er godt voksne fortsette å vokse?
Dagens bønn 5. søndag i påsketiden
Livets Gud,
ved din Sønn Jesus Kristus har du opprettet ditt rike blant oss.
Vi ber deg:
Bevar oss i din kjærlighet, så vi kan bære rik frukt,
som grener på det sanne vintreet, Jesus Kristus,
han som med deg og Den hellige ånd lever og råder,
en sann Gud fra evighet til evighet.
Amen
Som salme denne søndagen har jeg valgt Svein Ellingsens salme
Døden må vike for Gudsrikets krefter
1 Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Du som var død, er vår Herre i dag!
Kristus, du lever og står ved vår side
her hvor vi rammes av jordlivets slag.
2 Selv om vi føler oss svake i verden,
bærer vi i oss et grunnfestet håp:
Livets oppstandelse påskedagsmorgen,
underet, skjedde på ny i vår dåp.
3 Livet og døden, ja, alt er forvandlet!
Dåps-vannet gjenspeiler regnbuens pakt.
Troen er gitt oss: Guds rike skal seire!
Mørket som binder oss, mister sin makt.
4 Løftet står fast når vår fremtid er truet:
Ingen skal rive oss ut av Guds hånd!
Engang skal Gud få sin skapning tilbake.
Verden blir frigjort fra fiendens bånd.
5 Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Livet er gjemt i et jord-dekket frø.
Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve.
Se, i oppstandelsens lys skal vi dø.
Velsignelsen
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred. Amen