Velkommen til Åpen kirke på søndag kl. 11 – 13.
Helt siden middelalderen har denne søndagen i kirkeåret hatt bønn som tema.
Teksten i dag er fra Matteus 7. 7 – 12:
Jesus sa: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.
Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere om er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!
Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.»
«Be, så skal dere få!» sa Jesus. Dette er en vanskelig setning, og her er det mange som har fått vanskeligheter med troen. For det er jo ikke sånn! Vi får ikke alt vi ber om.
Et menneske ber fra dypet om helbredelse fra en sykdom, men får en dårlig beskjed av legen. Foreldre ber for tenåringen sin, men opplever at det ikke går som de ber om. Vi ser vonde bildene av båtflyktninger. Noen overlever, andre dør, men bønnen i hjertet er sikkert like sterk hos alle… om å få leve et trygt liv.
Det vanskelige spørsmålet har til alle tider vært:
Hvorfor svarer ikke Gud? Er Gud god, når han tillater så mye smerte og lidelse? Hører Gud? Er Gud hos meg?
Det som har vært mest til hjelp for meg i disse vanskelige trosspørsmålene er bønnene i Bibelen. De er realistiske, og de har ingen lettvinte løsninger. Her møter vi smerte, angst og ubesvarte spørsmål og den tause Gud.
I teksten fra Daniels bok som også tilhører denne søndagen, roper Daniel ut sin nød: «Min Gud, vend øret hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner!»
Og fra Salmenes bok, Jesu egen bønnebok: «Gud, hold deg ikke i ro! Vær ikke taus og stille!» «Om natten og om dagen roper jeg til deg. Hør mitt klagerop!»
«Hvorfor er du langt borte fra meg, når jeg roper om hjelp?»
Jesus selv brukte en bønn fra Salmenes bok i sin nød på korset:
«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Vi får ikke noe svar på dette verdensvide hvorfor ?
Og, noen mister troen – akkurat her.
Mennesker rundt Jesus mistet også troen. De ble skuffet. De fikk ikke det de søkte. Det står at noen begynte å vende seg bort, og han spurte disiplene sine: «Vil også dere gå bort?» De svarte: «Herre, hvor skal vi gå hen? Du har det evige livs ord!»
Det grunnleggende spørsmålet blir: Hvorfor er jeg kristen? Hvorfor holder jeg fast ved denne troen som innebærer så mange spørsmål?
For min del – er det ikke fordi jeg kan forklare troen og de uløste gåtene, men fordi jeg tror og tviler og tror at den overleverte historien om Jesus er sann! Jeg tror at disse tekstene som går tilbake til de første disiplene er sanne. Jeg tror på damene ved graven at de opplevde oppstandelsen. De kunne ikke forklare eller forstå, men de kunne heller ikke fornekte det de hadde sett og opplevd.
Jesus lovte ikke sine disiplene noe enkelt liv. Tvert imot. Hans disipler skulle møte forfølgelse og motstand. Korset som er kristendommens symbol vitner i klartekst om de grusomme og mørke kreftene i verden og om GUDS kjærlighet og kamp mot det vonde og ødeleggende.
Jeg har tatt vare på et utklipp fra avisen Vårt Land fra en tid tilbake. Det er et intervju med den svenske legen Lars Gustavsson. Han skriver at han fikk en barnetro i oppveksten i Den svenske kirke og at den holdt i ca. 20 år, inntil han møtte krigens ondskap i Beirut, der har jobbet som lege.
«I møte med krigens redsler opplevde jeg et valg mellom å bli ateist eller å tenke helt annerledes om tro», sier han. Og, det som fikk han til å søke Gud på nytt var en muslimsk jente, Samira på 11 år.
Han hadde søkt ly for granatregnet og ved siden av ham satt Samira og ba.
«Hvem ber du til?» spurte han. «Til Allah, så klart, men ikke til den samme».
Gustavsson skjønte ikke hva hun mente. Hun fortsatte:
«Ikke den samme Allah som de andre ber til. For de tror at han skal hjelpe dem til å vinne krigen. Det tror ikke jeg at han kan. Jeg tror ikke engang at han klarer å stoppe den.» «Men, hvorfor ber du til ham da?»
Hun svarte: «Jeg vil at han skal være hos meg.»
For Lars Gustavsson ble dette et møte med en maktesløs Gud – og en vei til en ny tro.
«Jeg vil at han skal være hos meg», sa Samira.
Akkurat det siste Jesus lovte sine disipler på Kristi himmelfartsdag.
Det løftet vi har fått i vår dåp:
«Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Vi ber! Vi leter! Vi bank på! Som generasjoner har gjort før oss.
Vi overgir vi vår sak til Gud. Og, midt i de uløste gåtene lyder Jesu stemme:
«Og den som banker på, skal det lukkes opp for.»
En salme for søndagen:
Ingen jubel regnet fra himmelen,
ingen vinder løyet av,
den dagen da jeg sa ja til deg,
med stemme spent og lav.
Ingen sving på veien ble rette ut
da tro ga svar til savn,
men den samme favnen som bar meg før
fikk et ansikt og et navn.
Norsk salmebok nr. 451
Tekst: Erik Hillestad 1991
Tegning: Søster Theresa Margaret.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
GOD SØNDAG !