Jula er nesten forbi, og snart skal vi pakke bort juletre, julepynt og julekrybbe. Men Jesusbarnet pakker vi ikke bort. Jesus har kommet til oss og vår verden. Han er det sanne lys, som «lyser for hvert menneske» (Johs 1:9). I kirken kalles tiden etter jul for åpenbaringstiden. Da forstår vi mer av hvem Jesus var og er, ved at han fortsetter å komme til oss: gjennom bibeltekster, salmer, stillhet og bønn.
I dagens prekentekst (Lukas 2:40-52) møter vi en 12 år gammel Jesus:
40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham. 41 Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. 42 Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. 43 Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. 44 De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. 45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. 46 Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. 47 Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. 48 Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» 49 Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» 50 Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. 51 Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. 52 Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.
Når Maria møter Jesus igjen, etter å ha lett etter ham i 3 dager, sier hun ikke slik hun kunne ha gjort: «Hvordan kan jeg ha gjort dette mot deg; forlate deg her i Jerusalem?». I stedet sier hun, slik mange foreldre ofte kan gjøre når frykt, skyld og engstelse har fått bygge seg: «Hvorfor har du gjort dette mot oss?» Jesus er jo vanligvis lydig mot dem (vers 51). Men her bryter han med det de forventer av ham, og tar ikke selvkritikk: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?»
I det gode som sies om Jesus i denne teksten, går tankene mine til C.S. Lewis’ beskrivelse av Aslan. I boken «løven, heksa og klesskapet», er det evig vinter. Men så kommer Aslan til Narnia. Og med Aslan, kommer våren. Så også med Jesus. Lukas skriver at «Guds nåde er over ham» (vers 40). Jesus er «til glede for Gud og mennesker» (vers 52). Men det er også ting i dagens tekst hvor jeg ikke får taket på Jesus. Hvorfor kan han ikke bare si ifra at han blir igjen i tempelet, så slipper Maria og Josef all engstelsen de går gjennom? C.S Lewis beskriver imidlertid Aslan også med uttrykket «han er ingen tam løve». Man får ikke Aslan inn i en boks, hvor han gjør som han vil. Så også med Jesus: man får ikke Jesus inn i en boks der han handler eller sier som en selv vil. Sånn er det med dagens tekst. Jeg får ikke helt tak på hvorfor Jesus handler som han gjør. Men merker meg hans egne ord: «Jeg må være i min Fars hus». Jesus er Guds sønn. Ikke bare Maria og Josefs sønn. Som Guds sønn må han noen ganger gå sin egen vei. Kan vi ta sjansen på at han vet hva han gjør, og at vi kan bli med ham når han bryter med det som er forventet?
Tre spørsmål til ettertanke:
- hvor trenger du at det kommer vår og lys inn i ditt liv?
- hvor er det Jesus kan bryte med det bildet du har av ham?
- Ønsker du å åpne deg opp mot nye sider ved Jesus? Hvorfor/hvorfor ikke?
Dagens bønn
Jesus,
du kom til oss med lys og ny vår.
Du gir – og du utfordrer.
Lys for oss, så vi vet veien vi skal gå.
Amen.
Dagens salme (NoS 103)
Det finnes en dyrebar rose,
som aldri skal visne hen,
den trosser all frost på jorden,
og blomstrer og blomstrer igjen.
Den blomstret i Betlehems vinter,
den blomstret i Nasarets vår,
den blomstret som flammer i torner
i Golgatas blødende sår.
Å brennende rose som blomstrer,
i kulde og smerte og savn
å hellige tegn på jorden,
Guds kjærlighet er dens navn!