Dessverre blir det heller ikke denne søndagen Åpen kirke.
Hver helg venter vi spent på nye regler og håper inderlig at det snart blir mulig å samles i kirken til gudstjeneste med dåp og nattverd.
Hvis du trenger en prat denne tiden, så ta kontakt på telefon med prestene eller diakonen.
En forklarelse er noe annet enn en forklaring!
En forklaring gir et fornuftmessig, logisk svar – på noe vi ikke skjønner.
Mens, en forklarelse har med et syn og opplevelse å gjøre.
Forklarelsen hjelper oss når vi mangler forklaringer!
Denne søndagen har navnet Kristi forklarelsesdag. Vi får høre om den gangen tre av disiplene fikk et syn, en innsikt i noe helt uforklarlig!
Dette hellige evangelium står skrevet hos Markus i det 9. kapitlet:
«Jesus tok med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. Da tok Peter til ordet og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.»
Vi merker oss at det var Peter, Jakob og Johannes som fikk opplever Jesus i guddommelig lys. De samme tre som senere var med Jesus inn i Getsemane-have og som så hans dypeste kamp i mørket.
Vi hører om Moses og Elia fra Det gamle testamentet. De representerer loven og profetene: Guds pakt med folket. Så høres Guds stemme fra skyen med de sammen ordene som lød fra himmelen ved Jesus dåp, ved starten av hans virke: ”Dette er min sønn, den elskede!”
Så hører vi om den foretaksomme Peter, som for en gang skyld ikke vet hva han skal si. Han blir grepet av stor frykt, står det, og foreslår å bygge tre hytter.
Men, så med ett er synet borte.
«Da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.»
Noen tanker til dette spektakulære underet.
Jeg lurer på:
Hvordan var dette for de andre disiplene. De som ikke var med på fjellet denne dagen? De måtte bare lytte til vitnesbyrdene fra Peter, Jakob og Johannes.
Kanskje de ble misunnelige? Kanskje de sa som Tomas etter oppstandelsen: «Om jeg ikke får se selv … vil jeg ikke tro!» Tomas ville se naglemerkene med egne øyne. Og Jesus kom, viste ham naglemerkene og sa: ”Salige er de som ikke ser og likevel tror!”
Troen er heldigvis ikke avhengig av store åndelige syner eller visjoner.
De fleste av disiplene fikk ikke se forklarelsen!
De hørte vitnesbyrdet og måtte forholde seg til det.
Vi hører det samme vitnesbyrdet i dag og må forholde oss til det.
Har dette virkelig skjedd? Har noen sett LYSET… bokstavelig talt??
Har noen hørt Guds stemme?
I Bibelen står det at troen kommer av å høre ordene fra øyenvitnene. Ordene om Jesus og Jesu egne ord sammenlignes faktisk med såkorn som spirer og gror av seg selv. Øyenvitnenes ord skaper tro.
Og, vi har fått mer troshjelp! Ved siden av Ordene, har Jesus også gitt oss to konkrete handlinger, der han har lovet å gi oss sin nåde og sitt nærvær i hverdagen. Dåpen og nattverden.
Dessverre er det nå flere uker siden vi har hatt dåp og nattverd i kirken, og det er et stort savn. Hver gang vi er tilstede ved en dåp, opplever vi at et nytt menneske blir velsignet av sin skaper og blir medlem av Jesu kirke på jorda. Dessuten blir vi minnet om vår egen dåp og at vi er Guds barn uavhengig av vår egen tro. Når vi inviteres til nattverden senere i gudstjenesten, og vi får gå fram og ta imot Jesu legeme og blod, mottar vi Guds nåde og velsignelse, som en gave; igjen uavhengig av vår egen tro.
Dåp og nattverd minner oss om Jesu nåde og nærvær i livene våre – alltid.
Etter forklarelsen så disiplene «ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.»
Vi ser ikke Jesus med øynene våre, men hans siste ord på jorda gir oss et løfte som har trøstet generasjoner før oss:
«Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
En salme for søndagen.
Norsk salmebok nr. 102.
Vi skal se deg, Herre Jesus, i din herlighet en gang,
når du reiser oss av graven til et liv i jubelsang.
Og ditt ansikt er som solen når den stråler, full av prakt.
Vi skal se deg, som den siste, i din ære og din makt.
Vi skal se deg, Herre Jesus, og din røst skal fylle alt,
når du kaller oss til livet og gjør ny den jord som falt.
Du var død, men se, du lever! Vi står opp til sang og dans.
Vi skal se deg som den første, full av herlighet og glans!
Tekst: Eivind Skeie
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
GOD SØNDAG !