Jeg har jobbet som prest i 23 år, fra jeg begynte som kapellan på Raufoss i 1997. Fra Raufoss reiste vi videre til Gøteborg hvor jeg (og min mann) arbeidet 3 år i Sjømannskirken i Gøteborg. I 2006 flyttet vi til Haslum da jeg fikk jobben som kapellan, og i 2010 ble jeg sokneprest på samme sted – og nå er jeg her.
Jeg er godt fornøyd med alle de ulike skrittene på veien.
De ulike stedene har vært med å forme meg som menneske og prest, og når jeg iblant zoomer litt ut, kan jeg skimte både sammenheng og retning, og det syns jeg er spennende.
Det var ingenting som tilsa at en ung nyutdannet prest fra Gran på Hadeland skulle til Tranby og Lierskogen. Eller Gøteborg og Haslum for den del. Men jeg velger likevel å tro og tenke at livet noen ganger er mer enn tilfeldigheter. Kanskje er det også det vi kan kalle «gudfeldigheter».
Jeg velger å tro og tenke at Gud har en finger med i spillet. Ikke fordi jeg trenger noen å skylde på hvis noe går galt, men fordi virkeligheten er mer kompleks enn jeg forstår og jeg tror at Gud er større. Og overalt. Også når jeg ikke alltid legger merke til det.
Det har vært en litt rar tid å starte i ny jobb. Covid – 19 setter fortsatt begrensninger for hva vi kan gjøre, men nå går det mot lysere tider både når det gjelder årstid og vaksinering. Vi må klare dette en stund til, for fellesskapets skyld. Og når vi litt etter litt åpner igjen så skal vi fortsette å ta hensyn til hverandre. Men jeg gleder meg veldig til å se dere og bli litt kjent med dere.
Jeg har rukket å bli litt kjent med mine nærmeste medarbeidere på Tranby og Lierskogen.
Vi har det veldig fint sammen, og at mange er rutinerte er til stor hjelp når jeg er ny.
Det lave aktivitetsnivået har også gitt meg tid til å bli godt kjent med rutiner og arbeidsoppgaver som venter når verden om en stund vender tilbake til normalen.
Og når det skjer – hva da? Hva tenker og ønsker jeg da?
Jeg gleder meg til menighetshuset igjen skal være en åpen dør hvor frivillige og ansatte går ut og inn og møter hverandre i formelle og uformelle situasjoner. Jeg gleder meg til gudstjenester med gudstjenestegrupper og kirkekaffe. Til møtevirksomhet ansikt til ansikt. Til å kunne besøke sjukehjem og skoler. Til konfirmasjoner og trosopplæring.
Til samtaler i glede og sorg. I medgang og motgang.
Jeg tror fellesskapet er viktig både for tro og liv. Jeg ønsker at kirkens fellesskap, lokalt og sentralt, skal speile Guds rause nåde. At det skal være plass til ulik grad av engasjement og deltakelse.
At troen kan motivere oss (enkeltmennesker og menighet) til å være en av flere aktører som jobber sammen for at «våre lokalsamfunn»; Tranby og Lierskogen, skal være gode steder å bo og leve for både små og store.
Jeg har kontor på Tranby menighetshus. Velkommen innom for å slå av en prat.