«Mine søsken, … én ting gjør jeg: jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.» (Paulus brev til filipperne kap. 3 vers. 13 - 14.)
Den kvenske oppvåkningen som skjer i samfunnet nå, er noe vi skal glede oss over i dag. Det dreier seg om å være i bevegelse. Om å legge bak seg fortida slik at man lettere kan se framover.
I bibelteksten ovenfor, skriver Paulus om å bevege seg i retning av noe eller noen. Det handler om håp om det som kommer. Betyr det her at vi ikke skal snakke om det som har skjedd? Ikke gjør noe for å bearbeide fortida? Bare glemme alt? Jeg er overbevist om at det mente ikke Paulus. Tvert imot. Hvis vi skal kunne se fremover må vi ha bearbeidet fortida. Noen hver av oss trenger å be om nåde og tilgivelse der vi har sviktet. Jeg har lagt merke til at mange av salmene fra den kvenske tradisjonen er sterkt preget av behovet for å be om tilgivelse, gjøre bot, og samtidig håpet og troen både på tilgivelsen og en evighet der alt er bare godt.
Stortingets kommisjon for å granske fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner leverte sin rapport 1. juni 2023. De har gjort en historisk kartlegging, og har undersøkt virkningen av fornorskningspolitikken helt fram til i dag. I sin rapport har kommisjonen foreslått tiltak som kan bidra til videre forsoning. Stortinget behandlet rapporten i november i fjor, og vedtok en rekke tiltak, og samtidig uttrykte Stortinget sin «dypeste beklagelse for de overgrep fornorskingspolitikken innebar».
I all forsoning er det én sak som er grunnleggende viktig: å tale sant om det som har skjedd. Man må rydde opp i fortida for å kunne komme videre framover det henger mye sammen med forsoning. Det dreier seg både om forsoning mellom mennesker og Gud, og forsoning mellom mennesker. Vi er smertelig klar over at en fornorskingspolitikk slutter ikke med sin virkning selv om man ikke lenger driver bevisst fornorskningspolitikk. De mange som har mistet sitt språk og deler av sin kultur får ikke den plutselig tilbake av at man ikke lenger har en bevist fornorskningspolitikk.
Nord-Hålogaland biskop og bispedømmeråd har gjennom flere år arbeidet målrettet for å synliggjøre kvensk kirkeliv.. Det har blitt en økende bevissthet både i kirke og samfunn om at det er viktig å fremme de kvenske tradisjonene. I juni i fjor deltok jeg på fagdag for kvensk kirkeliv i Grønnåsen kirke i Tromsø. Dagen ble arrangert i godt samarbeid med Kainun institutti – kvensk institutt, med gode foredrag (av Merete Eidstø og Anna-Kaisa Räisänen). Det skjer en del med kvensk kirkeliv rundt om i bispedømmet vårt.
Det må også nevnes at Den norske kirke nasjonalt arbeider med kvensk kirkeliv, og vedtok i desember 2024 å etablere et «midlertidig kvensk/norskfinsk utvalg/kirkeråd» i 2026. Kirkerådet vedtok også å bidra til oversettelse av bibeltekster og liturgier til kvensk. Selv om det er mye ugjort, gir vi ikke opp.
I år faller Kvenfolkets dag på en søndag – 16. mars. Dermed blir kvenfolkets dag markert på mange gudstjenester rundt om i Nord-Hålogaland bispedømme. Også kan vi godt fortsatt lære litt av den gode Paulus: få hjelp til å legge bak oss det som plager, for å jage fram mot målet. Mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.
Å leve i forsoning, er å leve i tro, håp og kjærlighet. Må Gud hjelpe oss til det.
Hyvvää kväänikansan päivää!
Olav Øygard
Nord-Hålogalandin pispa
Biskop i Nord-Hålogaland