Menighetsrådsleder Ivar Selmer-Olsens tale ved innvielsen av Karen Bit Vejles altertavle i Sverresborg kirkesenter 22 nov 2015
Kjære venner, kjære Karen Bit Vejle!
Dette er en eventyrdag, endelig er vårt og ditt KUNSTVERK på plass i kirkerommet. Det er på plass der det er ment å være og det fullender kirkesenteret med sitt fantastiske kombinasjon av det menneskelige og guddommelige, av det nære og det hellige. Og her skal det stå til glede for både barn, unge og for voksne. Her skal det stå til trøst og til ettertanke, som en vei videre for de som bærer sine tunge byrder, sine ryggsekker som gnager, til glede for de som vil synge og danse. På gudstjenester, på babysang, for ungdommene og når vi mer alderstyngede kommer hit. Til meditasjon, til å fantasere over og til erkjennelse. Slik at vi stadig kan skape nye gudsbilder av en Gud som kommer, som kommer oss i møte. Ikke fortidens Gud, men Han vi stadig må nyskape inn i den tid vi lever. Det er et overdådig og detaljrikt kunstverk og uendelig vakkert kunstverk har vi fått. Vi er svært stolte. Det er kunstverk full av fortellinger, bilder og eventyr.
Om de egentlige folkeeventyrene sies det at det er fortellinger som er sanne «på sin måte», det er fortellinger som ikke skal tas bokstavelig, men som er sanne på «en annen måte» enn den bokstavelige. Det sies også om eventyrene at «de lar det foregå utenpå som er inni.» Og vi, vi har til og med fått et kunstverk med hull i! Det liker dikteren i meg spesielt godt. For slik skal ekte poesi være. Poesi er tekster med hull i! Eller sagt på en annen måte: poetiske tekster, det er tekster med åpne rom, åpne rom for leseren selv å gå inn i med sine egne erfaringer, sine egne liv, sin situasjon, sine relasjoner, sin kontekst. Jeg er sikker på at det er slik du vil vi skal holde ditt kunstverk i hevd her på Sverresborg også, Karen Bit, ikke låse det, men holde det åpent, leve i det og med det. Gå inn i hullene med oss selv og se lyset skinne.
Så vil noen kanskje si, slik noen alltid sier: «Hva er nytten?» Kunsten, leiken og estetikken er ikke nyttig, og skal ikke være det. Kunsten, leiken, dansen og estetikken tilhører «det unyttiges nødvendighet». ”Hvorfor kunst” er et stort spørsmål som handler om estetikkens verdi, om bevegelsens og berøringens verdi, om utfordringens, kaosets og ødeleggelsens verdi, kanskje til og med om det feilbarlige og sårbare menneskets lengsel mot det perfekte eller mot det ødelagte, mot noe annet, mot lys og mot mørke, mot det strenge og regelbundne så vel som mot det forvrengte, avbrutte og karnevaleske, mot stygt og pent, gråt, jammer og latter, om å finne noe igjen på en eller annen måte, noe av seg selv, og da kanskje helst noe man ikke forventet å finne verken i seg selv eller i den kunst man møtte. Om ny erkjennelse, nytt uttrykk, ny retning eller ny form. Om hvile eller om nåde, hva vet jeg, annet enn at det er helt nødvendig. Det er tanke, det er kropp, det er følelser, det er form. Det er mangt og mangetydig. Og det kan det få lov til å være både for voksne og for barn. Og selv et spebarn kjenner igjen.
Karen Bit Vejle, du har gitt oss et verk som understreker vårt ansvar: Kvalitet fremfor kvanitet. Holde ordet fritt og levende. Troen på en Gud som kommer oss i møte. Den kjærlige Gud og kjærligheten mellom mennesker. Bære hverandres byrder. Vår far i himmelen, la navnet ditt holdes hellig. Det ligger en forpliktelse i å motta et slikt verk.
Det religiøse rommet kan på mange måter sies å være kunstens arnested. Det er sterke likheter mellom det kunstneriske språket og det religiøse språket. Likheten bør ligge i muligheten eller friheten til tolkning, den friheten som kjennetegnes av, eller oppstår i, lengselen etter en gud vi ikke ser, men som vi må lete etter, som vi stadig tegne nye bilder av. Det er når noen begynner å si at «sånn og bare sånn er det» at både kunsten og religionene blir farlige. Det viser den tid vi lever i tydelig. Ditt kunstverk, Karen Bit, er alt annet enn et «sånn og bare sånn er det!» Det åpner, det roper frihet, det roper fred og fruktbarhet, det roper «Lovpris Gud! Bær hverandres byrder! Og vern skaperverket og dets uendelige mangfoldighet.»
Det er med dyp ydmykhet Sverresborg menighet tar imot ditt verk. Karen Bit Vejle. Takk skal du ha.