Jes 65, 17-19:
17 Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.
Ingen skal minnes de første ting,
ingen skal tenke på dem.
18 Gled og fryd dere til evig tid
over det som jeg skaper!
For se, jeg skaper Jerusalem om til fryd
og folket der til glede.
19 Jeg vil fryde meg over Jerusalem
og glede meg over mitt folk.
Aldri mer skal det høres
gråt eller klageskrik i byen.
Vi tror på å vente på noe godt. Vi tror på en fremtid. Vi vil tenne lys for det. I dag, på andre søndag i advent 2020, når verden rundt oss kan se ut som den er i ferd med å gå litt av hengslene, og mange kanskje ikke tør å tenke så mye på fremtiden: i dag kommer den vakre teksten fra Jesaja til oss og minner oss på et fremtidshåp. På at den kristne tro gir oss et håp for fremtiden som virkelig monner. Et håp som ikke lar seg ikke stanse av korona, frykt, isolasjon og ensomhet, eller en verden der ting kanskje kan se håpløse ut og så altfor mange lider. Håpet vi inviteres til å se inn i, det går langt utenpå alt dette, og langt ut over det livet vi lever og begrenses av her og nå. Fremtidshåpet handler om at en dag, skal alt dette mørke rett og slett ikke finnes mer! Tenk deg det; en dag skal all smerte og urett smelte som snø for vårsola, og mørket tusle bort i kroken og forsvinne. Og himmelen og jorden vil bli ny. En dag…
Når vi tenner to lys i staken i dag, er det også for dette. De to lysene kan få skinne og minne oss på en vakker og lys fremtid som Gud har lovet oss. Vi kan få vente på noe godt, virkelig!
Og samtidig handler det håpet ikke bare om noe som venter der fremme. Det handler like mye om her og nå. For jeg tror lyset fra den fremtiden kan få nå hit inn i vårt desembermørke på flere måter. Ja, at vi ser glimt av den himmelen allerede her og nå, når det gode Jesus lærte oss får vokse og skinne litt for oss. Når vi lar ham gå med oss i dagene våre; vi er ikke alene. Når vi nekter å la mørke og håpløshet ta oss og heller trassig tenner lys - og viser godhet, kjærlighet, medmenneskelighet og omtanke, igjen og igjen. Slik Han gjorde.
Og - når vi tenner adventslysene våre, ett og ett, så de kan stå der og brenne og si: VI TROR - på å tenne håp. Vi tror på å vente på noe godt. Vi tror på en fremtid. Vi har tent lys for det.
Sogneprest Marit Bekken