Dojo-temaark: Mitt forbruk og fotavtrykk

Hvordan kan jeg leve bærekraftig – helt konkret? Har det egentlig noe å si hva jeg gjør og ikke gjør? Alt som lever påvirker og påvirkes, både av andre levende organismer, men også andre faktorer, som klima. Det dannes komplekse nettverk og kretsløp. Arter i samme økosystem påvirker hverandre. Alt henger sammen med alt. Nederst på siden er lenker til noen videoer fra Framtiden i våre hender (FIVH) som utdyper forskjellige sider ved dette tema.

Menneskenes påvirkning er blitt enormt, nesten overalt på jorda og i alle økosystemer.

På tre temasider på grønnkirke.no (https://kirken.no/nb-NO/gronnkirke/Tema/) kan du lese litt mer om jordens tålegrenser, menneskeskapte klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Hver gang vi endrer eller gjør inngrep i natur påvirkes levestedet til planter, dyr og sopp.

Sentralt er menneskeskapte klimaendringer. De siste rapportene fra FNs klimapanel ble av FNs generalsekretær betegnet som kode rød for menneskeheten. I tillegg er arealendringer blitt den største trusselen mot naturmangfold.

Forbruk somk etisk utfordring

Kirken har snakket lenge om dette: En utredning til Bispemøtet i 1992 betegnet vårt forbrukersamfunn som en etisk utfordring, og Kirkemøtet i 1996 ønsket med saken «Forbruk og rettferd» å skape oppbrudd, handling og håp i kirke og samfunn. Sakspapiret «Truet liv-troens svar» til Kirkemøtet 2007 skriver:

- Klimaendringenes alvor og globale karakter, trusselen mot alt liv og den korte tiden menneskeheten har på seg til å endre tenke- og atferdsmønstre, viser at det er nødvendig å fortsette og å intensivere samfunnets og kirkens innsats som en del av dette, for en bærekraftig samfunnsutvikling i Norge og globalt. En drastisk reduksjon av klimagass-utslipp og forbruk av ikke fornybare ressurser må stå sentralt i dette.

I dette ligger det en erkjennelse: For å jobbe effektiv med store globale problemer, må vi jobbe på samme tid på alle nivåer: gjennom globalt samarbeid, nasjonalt, regionalt og lokalt. Stater, kommuner, næringsliv, sivilsamfunnet, du og jeg må jobbe med hver vår bit, enkeltvis og i fellesskap.

Overforbruk

Hva betyr det konkret at vi er overforbrukere av naturressurser i Norge? Organisasjonen Framtiden i våre hender (FIVH) har jobbet med denne problemstillingen lenge, og har mye om dette på sine nettsider.

FIVHs leder Anja Bakken Riise beskriver i boken «Mitt klimaregnskap» om sitt halvårige forsøk å kartlegge og endre sin klimapåvirkning, og redusere sitt klimafotavtrykk drastisk. FIVH og Riise samarbeider med firmaet Ducky (www.ducky.eco). Ducky er et firma som vil utvikle ressurser som vil hjelpe enkeltmennesker og bedrifter å redusere sitt klima- og miljøavtrykk, område for område og bit for bit. På en morsom og lærerikt måte. Noe av dette skal vi prøve i løpet av vår grønne Jesusdojo-periode.

Forbruk må bli det av vårt ansvar og regnskap

Når statene ble enige om å rapportere sine klimagassutslipp, tok man utgangspunkt i territorielle utslipp. Her hadde Norge et utslipp på 50 millioner CO2e i 2020. De største utslippene kommer fra produksjonen av olje og gass, med industri og veitrafikk på plass nummer to og tre. Fordelt på antall innbyggere er dette litt over 9 tonn CO2 e etter denne tellemåten.

Men alt av varer som vi kjøper og forbruker, og som er produsert i andre land, kommer ikke på «vår kvote» dette regnskap. Slik gjør en geografisk måling disse land, mange er lavinntektsland, ansvarlig for å produsere varer til vårt høye forbruk. Vi slipper å ta ansvar for det. Det oppleves som lite rettferdig. Derfor har FIVH utviklet et eget forbruksbasert klimaregnskap, basert på vår import. Og det er også denne beregningsmåten som Anja bruker i sin bok.

Etter denne modellen øker utslippene fra hver enkel nordmann fra 9 til litt over 11 tonn CO2e.

Det er viktig å understreke at dette er et gjennomsnittstall: Enkeltpersoner vil ligge både langt under, og langt over dette gjennomsnittet. Eksempelvis har de rikeste i EU et fotavtrykk på 23 tonn, middelklassen på 10 tonn. Den rikeste prosenten i Luxemburg slipper ut 214 tonn, mens mange mennesker i afrikanske land under 0,1 tonn CO2e pr år.

Rettferdighet og Norways Fair Share

Dette er bakgrunnen når Kirkens Nødhjelp i 2018, sammen med en rekke andre organisasjoner, lanserte rapporten                                          Norways Fair Share og meeting the Paris agreement[1] . Den forsøker å ta hensyn til både det historiske ansvaret for klimaproblemene, og den økonomiske evnen til å håndtere dens følger. Mange fattige land er helt nødt, og har et moralsk rett, til å legge vekt på vekst og utvikling.

Forskerne har beregnet verdens karbonbudsjett for de neste årene. Hvis vi fordeler dette på verdens befolkning, får vi individuelle karbonbudsjetter. For å nå Parisavtalens mål kan de ikke overstige 2,5 tonn i 2030. 10 år senere, 2040, bør vi være på 1,4 tonn CO2e.  

Anja beskriver i boken sin hvordan hun har prøvd å leve etter et slikt kløimabudsjett i et halvt år:

2,5 tonn i året, gir et måneds-budsjett på 208 kilo, et ukes-budsjett på 52 kg, og et dagsbudsjett på 7,5 kg. Bruker man mer i en periode, må man bruke mindre i en tilsvarende periode.

Gjennom utprøving av klimakalkulatoren og deltakelse i en klima-konkurranse skal vi lære mer om vår klimapåvirkning og samtidig redusere vårt klimafotavtrykk.

For å lære mer om tema tema "Forbruk" kan du lese mer på Framtiden i våre henders nettsider her.

Eller du kan se på en eller flere av de videoene som FIVH har laget til oss. Lenkene er nedenfor på siden:

- Innledning, om vårt forbruk generelt (14 min)

. Webinar om forbruksbasert klimaregnskap (14 min)

- Webinar om mat og matsvinn (27 min) 

- Bærekraftig hybelliv – mat (7 min)

- Bærekraftig hybelliv – strøm og energi (12 min)

Tilbake til startsiden Forandringsagenter.

 

[1] https://www.kirkensnodhjelp.no/globalassets/lanserte-rapporter/2018/norways-fair-share-2018_web.pdf

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på "Oppdater samtykke". Evt. klikk på "Godta alle cookies" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Kontaktinformasjon for Den norske kirke, Kirkerådet

Kirkerådet, postboks 799 Sentrum, 0107 Oslo

Tlf.: 23 08 12 00

Epost: post.kirkeradet@kirken.no

Redaktør: Ingeborg Dybvig

Digital redaktør: Anders Emil Kaldhol

Nettsiden gronnkirke.no er en videreføring av samarbeidsprosjektet Skaperverk og Bærekraft som ble avsluttet i 2016.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"