Svar:
Før i tiden trodde man at verden eksisterte i tre nivåer. Øverst var himmelen. I midten var jorda, hvor vi mennesker oppholdt oss. Og under oss var fortapelsen. Etter hvert har man funnet ut at det nok ikke er riktig å beskrive det slik. Hvor himmelen er rent fysisk, er ikke så lett for oss mennesker å besvare. Det er nok riktigere å si at det er en betegnelse på det stedet Gud er – enn å tenke at man skal kunne peke på et konkret sted. Og slik har himmelen blitt en betegnelse på det stedet vi håper å komme etter livet her på jorda. Selv om vi er vant til å si at vi skal til himmelen, sier Bibelen for det meste at vi ikke skal dit! Den sier at Gud heller skal skape en ny jord til oss hvor alt blir slik det en gang var tenkt. Og da er vi også ved kjernen: nemlig at vi en dag skal få ha et fullkomment fellesskap med Gud. Da skal den sorg og smerte vi måtte oppleve her på jorda, bli borte. Johannes, en av disiplene, fikk se inn i himmelen en gang. Dette er slik han beskriver det: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» (Joh. Åp 21, 3-4) Det er nok mye vi ikke helt vet om hvordan himmelen blir. Men alt tyder på at det er et sted å glede seg til. Et sted å lengte etter.