- Vi erkjenner vår skyld

- Kirken har til tider tapt det kristne menneskesynet av syne i de mange forsøk som er gjort på å omdanne et helt folk etter storsamfunnets idealer. Den norske kirke har medansvar i det som ble gjort, og det som var ugjort. Vi erkjenner vår skyld.

Dette sa Helga Haugland Byfuglien, preses i Bispemøtet, under presentasjonen av utredningen Assimilering og motstand (NOU 2015:7) i Universitetets Aula i Oslo 1. juni. Utredningen som ble avlevert til Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, undersøker hvordan taterne/romanifolket er blitt behandlet av norske myndigheter. Knut Vollebæk har vært utredningsutvalgets leder.

- Vi vet at ordinerte prester i vår kirke i ulike stillinger og tillitsverv, i stor grad knyttet til Norsk misjon blant hjemløse, bidro til at alvorlige krenkelser kunne finne sted. Det samme gjorde foreningsarbeid og pengeinnsamlinger i menigheter og kirker landet rundt, sa Haugland Byfuglien.

Hun understreket at kirken ikke kan distansere seg fra at den har vært redskap for alvorlige overgrep og maktbruk mot tater- og romanifolk i Norge.

- Historien om disse overgrepene og forsømmelsene også er Den norske kirkes historie. Utredningen utdyper og bekrefter den urett som ble begått, og den viser utvetydig at Den norske kirke var involvert i det som skjedde, sa Helga Haugland Byfuglien, og fortsatte:

- Den norske kirke har tidligere beklaget dette. I dag er det riktig å understreke, gjenta og forsterke denne beklagelsen: Den norske kirke ber tater- og romanifolket om tilgivelse for den urett, de overgrep og den forsømmelse som fra kirkens side er begått mot deres folk.

På vegne av Den norske kirke takket preses i Bispemøtet utredningsutvalget for viktig arbeid:

- Utvalget formidler kunnskap om tater- og romanifolkets historie i Norge. Arbeidet som vi i dag blir gjort kjent med, understreker at kunnskapen om tater- og romanifolks historie og kultur er avgjørende for å bøte på de overgrep og forsømmelser som er skjedd, sa hun og la til:

- Opplysning er veien til endring. Vi må sammen forplikte oss på og arbeide for at kunnskapen om tater- og romanifolkets historie og kultur blir gjort godt kjent i kirke, skole og samfunn. Slik kan vi erkjenne en mørk del av vår historie, i håp om at sår kan leges og at veien videre til forsoning er åpen, sa Helga Haugland Byfuglien.

 

  • Kirkemøtet 2000
    I forbindelse med behandling av Kirkerådets årsmelding for 1999, vedtok Kirkemøtet 2000 følgende:
    - I tilknytning til komiteens merknader om ”Menneskerettigheter, forsoning og rettferdighet” hvor også Den norske kirkes forhold til taterne er omtalt, vil Kirkemøtet uttale:
    Kirkemøtet 2000 ber taterne om unnskyldning og tilgivelse for den urett og de overgrep som fra kirkens side er begått mot deres folk.
    Året før (1999) undertegnet Romanifolkets Landsforening og Den norske kirke en samarbeidsavtale.