Gammel reformasjon og ny kirke

Søndag i Kirkemøte-uka var det dobbel fest i Trondheim, både en 500-års feiring og en fødselsdag for Den norske kirke ble markert. For i det året stat og kirke offisielt skiller lag, er det også 500 år siden Martin Luther endret verden, og de 95 tesene ble gjort kjent i Wittenberg

I Trondheim, altså 29. januar, ble dette feiret med blant annet statsminister Erna Solberg og Martin Junge, generalsekretær i Luthersk verdensforbund til stede. Festforestillingen på Byscenen var den kulturelle markeringen av reformasjonsjubileet og endringene av forholdet mellom kirken og staten, endringer som gjør kirken til «herre i eget hus».

Martin Luthers oppgjør med den katolske kirke, og hans arbeid med å gi folk både Bibel og salmer på eget språk, endret Europa, og skal feires over hele kontinentet i år.

Fortsatt statlig støtte til trossamfunn
Statsminister Erna Solberg deltok både på festgudstjenesten i Nidarosdomen og kulturarrangementet på ettermiddagen. Der gratulerte hun kirken med en god gjennomføring av forvaltningsreformen og takket for samarbeidet og lovet økonomisk støtte også i fremtiden.

- Staten skal fortsatt støtte Den norske kirke, både med penger og lovverk, slik at den kan forbli en folkekirke. Og staten vil også støtte de andre tros- og livssynssamfunnene på lik linje. Det er viktig at dere lykkes med folkekirken - for samfunnet vil preges av hvordan den utvikler seg videre.

Generalsekretær Martin Junge i Det lutherske verdensforbund (LVF) var også til stede på Kirkemøtets festforestilling. Han minnet om det særegne ved den lutherske kirken.

- Vi lutherske kirker er det vi er på grunn av Guds gjerninger, ikke på grunn av hva vi gjør eller hva vi er. Vi representerer 141 kirker i 91 land, og vi kan være uenige i mye, men nåden alene er gitt oss – og det har vi sammen.

Reformasjonen - en kulturrevolusjon
Kristin Gunleiksrud Raaum, Kirkerådets leder, sydde festforestillingen sammen. Hun kalte reformasjonen en «tenke sjæl»-reform der enkeltmenneskets tenkning, teologi og maktstrukturer i endring preget reformen.

- Egentlig var det jo en kulturrevolusjon for 500 år siden, der trykkekunsten gjorde at Bibelen på morsmålet ble spredt på en helt ny og forløsende måte. Og om reformasjonens vugge sto i Tyskland og dens far het Martin Luther, fikk det raskt ringvirkninger i Norge. For allerede i 1736 innførte vi konfirmasjon her til lands, og bare tre år sendere ble skolegang obligatorisk, slik at konfirmantene skulle lære og lese sin Bibel og «stå til konfirmasjon».

Preses Helga Haugland Byfuglien så framover, og snakket om hva reformasjonen betyr i 2017.

- Vi ser at reformasjonen som i sin tid delte kirken, også har påvirket kirker til å bevege seg i felles retning. Vi har kommet nærmere hverandre, og det så vi tydelig da vi var på vår økumeniske fellesgudstjeneste i Lund i fjor. Og det er ikke tvil om at det som binder oss sammen er mye sterkere enn det som skiller oss. Alle er sett og elsket av Gud og menneskets verdi er ukrenkelig. Frelsens grunnlag er Guds nåde alene.