Hvilken reformasjon trenger vi i dag?

– Reformasjonen er en del av vår historie. Ved å lære mer om historien, skapes det en rød tråd mellom fortid og framtid. Vi blir mer bevisste på hva vi ønsker å oppnå, og hvorfor, sier Ina-Helene Idsal på Ungdommens kirkemøte (UKM).


En av sakene som skaper stort engasjement på UKM 2016, har overskriften «Reformator i dag – i Luthers fotspor». Her drøfter unge utsendinger fra bispedømmer og organisasjoner hvordan de skal finne veien videre i spenningen mellom det å skape noe nytt og det å finne tilbake til røttene.

– Vi har veldig artige diskusjoner med stort engasjement, forteller Jørgen Johnsen (21). Han er utsending fra Nord-Hålogaland bispedømme, og sitter i Ufung, kirkens sentrale utvalg for ungdomsspørsmål.

– Vi snakker blant annet om i hvilken grad kirken skal være en politisk aktør, og hva slags møteplasser vi ønsker å skape for ungdom. Da vi hadde saken oppe til første gangs behandling i plenum, ble det lagt fram ca. 30 innspill til forbedringer av forslag til vedtak. Det forteller mye om engasjementet, sier Jørgen.

– Saken dreier seg mye om hvem vi vil være og hva vi vil oppnå som kirke og organisasjoner, mener Ina-Helene Idsal (19). Hun er representant fra NMS U, der hun også er nestleder i landsstyret.

Tvinges til nytenkning
– Kirken har alltid vært i endring, men denne saken hjelper oss til å bevare kontinuiteten samtidig som vi prøver å tenke nytt. Det er vanskelig å definere hva det vil si å være reformator i dag, men når vi tar opp spørsmålet her på UKM, vil spørsmålet komme på dagsordenen i menigheter og organisasjoner i tida framover, mener Ina-Helene.

Saksdokumentet peker blant annet på hvor viktig det er at ungdom blir myndiggjort til å være aktive deltakere i beslutningsorganer både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dokumentet viser også til at ungdom gjennom sosiale medier har en mye større kontaktflate enn tidligere generasjoner har hatt, og de bygger nettverk både i Norge og internasjonalt. Det kan brukes til å skape møteplasser for å dele tro, tanker og erfaringer.

Jørgen mener det er viktig å øke bevisstheten om de beste sidene ved den lutherske arven:
– Vi må tenke på alle de gode tingene kirken står for i dag, og hvordan vi ønsker å utvikle dem videre. For eksempel er jeg overbevist om at samisk kirkeliv har mye å tilføre hele Den norske kirke når det gjelder naturforståelse og syn for skaperverket.

Og Ina-Helene legger til:
– Det å ta opp endringene som skjedde i kirken for 500 år siden, tvinger oss til å tenke nytt om samfunnet vi lever i nå i dag.


Ina-Helene og Jørgen er opptatt av den røde tråden mellom historie og framtid.
Ina-Helene og Jørgen er opptatt av den røde tråden mellom historie og framtid.