Kirken kan gjøre mer for urfolk

Kirken har ofte møtt politisk motstand når den har forsvart urfolks rettigheter. I sluttdokumentet fra FNs konferanse om urfolk oppfordrer imidlertid statene det sivile samfunn til å ta en aktiv rolle i å fremme urfolks rettigheter.

Denne uken holdt FN for første gang i historien en konferanse om urfolk på statsledernivå. Temaet var statenes etterlevelse av FNs deklarasjon om urfolks rettigheter, vedtatt av FNs generalforsamling i 2007. Samisk kirkeråds leder Anne Dalheim og generalsekretær Tore Johnsen var til stede under FN-konferansen som en del av Kirkenes verdensråds (KV) urfolksdelegasjon. Johnsen, som leder KVs interimreferansegruppe for urfolk, er svært fornøyd med sluttdokumentet som ble vedtatt på konferansen.

- Dette innebærer en ny satsning fra medlemslandene. De har forpliktet seg på å handle bevisst og systematisk for å styrke arbeidet med urfolks rettigheter. Samtidig er kirkene, som en del av det sivile samfunn, invitert inn av myndighetene for å bistå i dette arbeidet, slik Kirkenes verdensråd har jobbet målrettet for.

Samtykke fra urfolk
Dokumentet skal sikre grunnleggende menneskerettigheter, blant annet konsultasjoner med og samtykke fra urfolk når viktige beslutninger som omfatter deres samfunn er berørt. Dokumentet omhandler også temaer som tilgang til utdanning, helse og arbeid, og myndiggjøring av urfolksungdom.
 
Til tross for gleden over dokumentet, er generalsekretær Johnsen også bekymret for at det skal få liten betydning.

- Hovedutfordringen i arbeidet med urfolks rettigheter globalt er statenes ofte manglende respekt for urfolksrettigheter de selv har vedtatt. Dette nye dokumentet kan fort bli kosmetikk dersom det ikke fører til reelle endringer på dette området. Det er i dette bildet at kirkene nå kan ta en tydelig rolle. Kirken er kjent for å ha en sterk og tydelig moralsk stemme, så jeg håper dette vil få den effekten vi ønsker og trenger.