Kirken om budsjettforhandlingene

Den norske kirke ber om at klima, fattige i Norge og verden, uføre og lengeværende asylbarn blir vinnerne i budsjettforhandlingene på Stortinget.

Kirkerådet har fortalt politikere i alle partier at de vil få Den norske kirkes støtte dersom de fremmer
• en bærekraftig klimapolitikk – også upopulære tiltak
• en human og rettferdig asylpolitikk
• en politikk som verner om livet og støtter de svake
• en politikk som bidrar til rettferdig fordeling av godene i verden

Kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen

- Forhandlingene om Statsbudsjettet som nå foregår på Stortinget, er viktige. Små endringer for de mange, kan få store konsekvenser for de få. Mindre endringer i det foreslåtte Statsbudsjettet, kan gi bedre muligheter for et trygt og verdig liv for flere, sier direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen (bilde). Han håper forhandlingene skal dra budsjettet i en langt mer forpliktende og dristig retning når det gjelder klima.

Kirkemøtet minnet i 2013 om at den kristne troen gjør bærekraftig forvaltning av skaperverket, nestekjærlighet og solidaritet med framtidige generasjoner, fattige og marginaliserte, til umistelige verdier for kirken. Kirkemøtet utfordret derfor norske myndigheter til å la hensynet til klima og global fattigdom prioriteres i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU).


- Kirkemøtet minnet om at at Norge har en stor mulighet til å bidra til en bedre fordeling av verdens ressurser, samt skape nye arbeidsplasser og utvikling der det trengs mest, sier Johnsen.

Kirken og kirkens biskoper har lenge vært bekymret for de lengeværende asylbarnas situasjon i Norge. Jens-Petter Johnsen har forventninger om at regjeringens egen politikk på området skal gjenspeiles i budsjettet: Barns beste skal vektlegges i større grad og det skal sikres en løsning for asylbarn som har vært lenge i Norge.

Jens-Petter Johnsen har også merket seg at uføretrygdede kommer dårligere ut i forslaget til Statsbudsjett 2015. Johnsen er redd dette vil få store økonomiske konsekvenser for dem dette gjelder og at det vil øke antallet fattige i landet.

- Levekår, sosiale omgivelser og helse hører sammen. Det er dokumentert at graden av økonomiske forskjeller mellom folk har betydning for helsesituasjonen. Forholdsvis liten forskjell mellom folk gir positiv uttelling for helsetilstanden generelt. Det motsatte gjelder dessverre også, sier kirkerådsdirektøren.