Opprydding i liturgisk musikk

Kirkemøtet anbefaler at et avgrenset utvalg av liturgisk musikk skal brukes i gudstjenester fra og med 2017.

Etter at gudstjenestereformen og utprøving av ulike typer liturgisk musikk tok til i 2011, har en rekke forskjellige toner og musikkstiler fulgt Kyrie, Gloria, Sanctus, Agnus Dei og velsignelsen i gudstjenester landet over. Det har vært flere titalls valgmuligheter bare til Kyrie-leddet.

Musikken merkes best
Geir Ivar Bjerkestrand er erfaren både som organist og Kirkemøte-delegat, der han representerer Agder og Telemark. Han er klar på at det er spesielt musikken og ikke bare det tekstlige som gjør gudstjenestereformen tydelig.

- I en gudstjeneste er det mer endringer i musikken som merkes enn om teksten fornyes eller leddene endrer rekkefølge. Sangen og musikken berører sterkt, det er bønne- og hjertespråk som oppleves som veldig viktig i tilbedelse og gudstjenestefeiring for menigheten.

Mye å velge mellom
Variasjonsmulighetene de siste årene har blitt tatt ulikt imot. Noen har ment at utprøvingen de siste fire årene har vært berikende for menigheten, mens andre har ment det er fremmedgjørende med de store valgmulighetene som gjør gudstjenestene mindre forutsigbare.

Bjerkestrand har testet ut mye ny liturgisk musikk med gudstjenesteutvalget i sin menighet, og menigheten har vært med på utvelgelsene.

- Min erfaring med ny musikk er at vi gjorde et godt arbeid i utvelgelsen, vi valgte oss den musikken som vi håpet ville fungere bra, og det viste seg å stemme. Derfor har den nye musikken vil en berikelse. Også i menigheten jeg begynte i for tre år siden, Landvik menighet, opplever jeg at den nye liturgiske musikken er godt innsunget og vel tatt imot.

Stedegenhet i praksis
Tone Synnøve Øygard Steinkopf er kantor i til sammen sju ulike menigheter i Bjørgvin, og har sju års fartstid på Kirkemøtet.

- Vi har egentlig ikke prøvd ut mye liturgisk musikk i menighetene der jeg jobber, og det har heller ikke blitt kaos hos oss. Vi begynte med utprøving for lenge siden og har gått med små skritt og dermed fått en gradvis utvikling. Noen menigheter har prøvd ut ulik musikk, mens andre har vært mer interessert i å beholde det kjente. Med min erfaring med å ha arbeidssted fra mange menigheter, har stedegenhet blitt viktig og styrende for hvilken musikk som har blitt valgt. Et eksempel på dette er at vi har valgt å bruke samisk Kyrie fordi det er et leirsted som er eid av Samemisjonen i en av våre menigheter. Jeg synes at mye av materialet som har kommet er flott, og der er berikende for kirken – det åpner øynene våre for at vi står i en større sammenheng i den verdensvide kirken. Jeg synes vi skal fortsette en gradvis utvikling og fortsatt ta i bruk ny musikk.

I merknadene til saken slås det fast at Kirkemøtet oppfordres til å vedta 3-4 hovedserier, og den mest kjente serien (1977-liturgien) bør være en av disse hovedseriene. Komiteen anbefaler at menigheter bruker musikken blant hovedseriene i de fleste hovedgudstjenestene. Menigheter som allerede har innarbeidet annen liturgisk musikk som ikke er med i en av de 3-4 hovedseriene, skal kunne bruke denne. Endelig vedtak om liturgisk musikk gjøres først på Kirkemøtet i 2017.