Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

- Viktig å tydeliggjøre samiske barns behov

- Vi lever i et samfunn der mange glemmer at samiske barns rettigheter til språk brytes hver dag, sier Andreas Alexander Nordvang-Sandvold Fosby. Fire samiske representanter er med for å påvirke hva som diskuteres i kirkedemokratiet gjennom Ungdommens kirkemøte i Stavanger.

Are Tjihkkom (16) er samisk representant fra Sør-Hålogaland bispedømme og sitter i Samisk ungdomsutvalg.
Anna Malene Jønsson (27) er samisk representant fra Nidaros bispedømme og nestleder i Samisk ungdomsutvalg.
May Bente Anita Jønsson (29) er samisk representant og nestleder i Utvalg for Ungdomsspørsmål i Den norske kirke.
Andreas Alexander Nordvang-Sandvold Fosby (29) er representant fra Samisk ungdomsutvalg.


Hvorfor er dere på Ungdommens kirkemøte (UKM)?
- Det er kjempeviktig at samer er representert, jo flere jo bedre, om ikke vi er her så blir ikke folk minnet på at Norge har en samisk befolkning, sier Anna Malene.

- Vi er bare fire her, og det er sårbart, ingen sakspapirer på Ungdommens kirkemøte inneholder samisk eller noe om urbefolkningen, sier Are.

- Dette blir mitt femte UKM og jeg ser hvor viktig UKM er for å ha en litt kritisk røst i kirkedemokratiet. Jeg kjenner godt til prosessene og arbeidsformen. Det er særlig viktig at Samisk ungdomsutvalg er her i år når hovedtemaet er "hindre dem ikke" og barns rettigheter, sier Andreas.

- UKM er en kjempefin arena til å påvirke hva som skal være med i saker kirken diskuterer. Hva som er viktig, og det å få være med å medvirke både når det kommer til barn og unge i kirken generelt og det å få inn det samiske tydeligere i alle saker. I 2013 var jeg eneste samiske representant på UKM, i dag er vi fire, og i fjor var vi sju, sier May.

Hvilken sak synes dere er mest interessant på årets UKM?
- For meg er det tre saker som skiller seg ut; barns rettigheter, Frykt ikke og konfirmert hva nå? Disse sakene har et stort potensiale til å ha samisk innhold, sier Are.


- Jeg synes saken om hovedgudstjenesten er interessant, fordi jeg skal bli prest. Jeg ønsker at vi skal ta inn et minoritetsspråk i alle gudstjenester og tror at det kan minske fremmedfrykten. Samisk er et naturlig valg av minoritetsspråk. Biskop i Sør-Hålogaland, Ann Helen Fjeldstad Jusnes har sagt at andre minoritetsgrupper har følt at de var representert, når det har blitt brukt samisk i gudstjenesten, påpeker Anna Malene.

- Jeg sitter i komiteen som behandler saken om  barns rettigheter i kirken. Den saken er særlig viktig med tanke på at jeg er her for Samisk ungdomsutvalg. Vi lever i et samfunn der mange glemmer at samiske barns rettigheter til språk brytes hver dag. Samiske barn og ungdom opplever å ikke få språkopplæring i skolen, og samisk innhold i gudstjenesten er mange steder helt fraværende, sier Andreas.

- Det er utfordrende å snakke om majoritetsbarn som blir mobba når en snakker om barns rettigheter, og samtidig glemme samenes historie og utfordringene samiske barn og unge opplever hver eneste dag. Dessuten er det
veldig viktig at vi har en ekstra tilstedeværelse i år når Kirkemøtet neste år skal vedta ny strategiplan for samisk kirkeliv som skal vare frem til 2029, fortsetter Andreas.

- Jeg er komitéleder på saken om barns rettigheter og synes det er viktig å få tydeliggjort samiske barns behov og viktigheten av samisk trosopplæring i alle menigheter i Den norske kirke, sier May. Andreas, Are og Anna Malene er enig.

- Det er vanskelig å få god nok samisk representasjon på UKM, fordi det er tre forskjellige språk som er viktige å få dekket og tre ulike samiske kirkekulturer. Kirkerådet har bestemt UKM sin sammensetning hvor de kom frem til at Samisk ungdomsutvalg (Sung) kun får to delegater, noe som gikk i mot Sung sitt eget ønske og UKM sitt ønske i 2017, avrunder Andreas.