Viktig teneste, gode rammer

Den norske kyrkja har høg kompetanse på undervisning. Det har lenge vore kvalifikasjonskrav både for kateketar og kyrkjelydspedagogar.

Kyrkjemøtet vedtok 15. april samrøystes saka om Undervisningstenesta i Den norske kyrkja. Kyrkjelydane blir utfordra til å vere fellesskap med vekt på læring. Undervisningstenesta famnar alle aldersgrupper og har eit livslangt perspektiv på kva læring er. Både danning, identitetsutvikling og oppleving av å høyre til står sentralt.

Vedtaket slår fast at undervisningstenesta er avgjerande for det enkelte menneske, samfunnet og kyrkja.

– Dette har vore ei positiv sak å arbeide med på kyrkjemøtet, både i komiteen og i plenum, seier Kristine Aksøy, som leier avdelinga for trusopplæring i Kyrkjerådet.

– Her er det ikkje snakk om å finne på noko nytt, men å jobbe best mogleg med korleis bodet om å gjere alle folkeslag til læresveinar skal bli følgt opp i kyrkja vår. Saka på kyrkjemøtet handlar om å sikre gode rammer for tenesta. Kyrkjemøtet har støtta opp om at dei som driv med undervisning i kyrkja, treng høge kvalifikasjonar.

Kristine Aksøy har vore hovudforfattar av saksdokumentet til Kyrkjemøtet. Ho har vore ei drivkraft bak oppbygginga av undervisningstenesta i Den norske kyrkja dei siste tolv åra.

Vedtaket i Kyrkjemøtet fastheld den strukturen som er bygd opp for undervisningstenesta, med stillingar som kateket, kyrkjelydspedagog og kyrkjelydsarbeidar. Kateket krev master-utdanning mens kyrkjelydspedagog krev bachelor-nivå. Kristendomskunnskap, pedagogikk og praktisk-kyrkjelege fag skal vere hovudelement i utdanninga.

Kateketar skal vigsles til stillinga, og når dei er liturgar i gudstenestene, skal drakta deira vere kvit alba med skråstilt stola.