Sindre Skeie, prest og forfatter og Trond Gilberg, komponist og kantor, står bak forestillingen. Den ble laget på oppdrag fra Norges kristne råd i 2019 og er framført en rekke steder de siste årene. I forbindelse med Global uke, vises nå forestillingen flere steder i høst.
Forestillingen Frihetens time består av seks lesninger/stemmer og sju sanger, og det er gratis å delta på den 50 min lange forestillingen.
Nå er det altså mange muligheter til å oppleve forestillingen, eller til å bestille partitur og sette den opp selv. Man kan også søke støtte til framføring. Mer informasjon om dette finner du i lenke nederst på siden.
Når og hvor kan du oppleve Frihetens time
- 7. november kl. 19:00 Gressvik kirke (Fredrikstad)
- 12. november kl. 19:00 Nordlyskatedralen (Alta)
- 14. november kl. 19:00 Sarpsborg kirke
- 15. november kl. 19:00 Nidarosdomen
- 17. november kl. 18:30 Tønsberg domkirke
- 19. november kl. 11:00 Glemmen kirke (Fredrikstad)
- 19. november kl. 18:00 Ås kirke (Akershus)
- 26. november kl. 18:00 Trefoldighetskirken i Oslo
Stykket er tidligere spilt på Egil Hovland-festivalen, på NRK radio og i en rekke norske kirker. Verket er skrevet for sangsolister, horn, fagott og orgel, og består av sanger, monologer og instrumentalstykker.
FN anslår at ca. 50 millioner mennesker lever under slaverilignende utnyttelse i verden, gjennom tvangsarbeid, barneekteskap, tvungen prostitusjon og seksuell tvang. Blant de utnyttede er det flest kvinner og barn. Stykket er høyaktuelt, og formidler både forbrukerens refleksjoner og de utnyttedes kamp, mørke – og styrke. Samtidig løfter det frem muligheter for endring og troen på en rettferdig framtid, der frihetens time skal komme.
Bakgrunnen for Frihetens time
Sindre Skeie er prest og forfatter, og forteller gjerne om forestillingen. Under er et intervju Norges kristne råd (NKR) har gjort med opphavsmannen til Frihetens time.
Hva er Frihetens time, Sindre Skeie?
– Det er en forestilling som handler om det som gjerne kalles «moderne slaveri» eller vår tids slaveri, det vil si tvangsarbeid, som dessverre er en stor utfordring, både i andre land og her hjemme. Stykket består av sju sanger og seks monologer, fortalt av stemmer som på ulike måter er i berøring med temaet – fra personer som lever i utnyttelse til direktører, forbrukere og vanlige folk.
Hva fikk deg til å si ja da NKR spurte deg om dette oppdraget - det er jo en tung og alvorlig tematikk?
– Jeg er veldig positiv til alle i Kirke-Norge som ønsker å bruke en kunstnerisk-poetisk tilnærming til temaområder de jobber med. Det er en annen måte å søke innsikt i et tema på, som involverer både hode og hjerte. Dessuten har jeg et personlig engasjement mot moderne slaveri, som henger sammen med min kristne tro. Å få jobbe poetisk med et tema som er veldig politisk og som samtidig berører så mange mennesker, appellerer veldig til meg.
Da du fikk høre melodiene og arrangementene som kantor Trond Gilberg har laget, hva tenkte du?
– Da jeg hørte de foreløpige opptakene, tenkte jeg at det var utrolig spennende hvordan han fylte tekstene mine med andre stemninger og temperament enn jeg hadde forestilt meg. Da jeg kom inn i Uranienborg kirke for å delta på generalprøven, ble jeg veldig sterkt berørt av klangene og de bevegende, sterke arrangementene som lød fra kor, solist og instrumenter. Blant annet er de små mellomkomposisjonene for horn og fagott utrolig uttrykksfulle.
Hva ønsker du for «Frihetens time»? Og for kirkene i Norge sitt engasjement for problematikken?
– Jeg håper at kirkene ikke glemmer materialet, men tar det i bruk. Spesielt håper jeg at det kan bidra til at folk ser nye sammenhenger mellom moderne slaveri og deres egne hverdagsliv, slik at flere engasjerer seg og begynner å tenke på hvordan de selv kan skape forandring. Her spiller Norges Kristne Råd en veldig viktig rolle som en kompetansebase om tematikken.
– Da jeg skrev, bestemte jeg meg for at det skulle være mange ulike historier, så det kommer fram hvor mange samfunnsområder moderne slaveri handler om. Det er viktig å ikke forenkle problemstillingen til at det kun handler om at vi hver for oss må være etiske forbrukere. Bekjempelse handler også om lovgivning, politiske prioriteringer og at det må skje en holdningsendring hos store selskaper og produsenter. Jeg håper NKR kan bruke Frihetens time til å synliggjøre dette, og kanskje ha temakvelder der dere bruker kompetansen deres sammen med dette kunstneriske uttrykket.
Er det noen vits i å håpe på at det kan bli en slutt på moderne slaveri?
– Mitt korte svar er ja, det er det. Vi kan vinne mange slag i den kampen. Men jeg vil også si at det er en kamp som kommer til å pågå i lang tid og der vi MÅ ha tro på at vi kan skape forandring. Hvis ikke har vi gitt opp allerede.