Gjennom spørreundersøkelser og intervju undersøker prosjektet samspill og spenninger mellom pårørende, gravferdsbyrå og Den norske kirke lokalt. Forskerne skriver at Forhandlinger ved graven
speiler mylderet av dialoger og samhandlingsmønstre som preger kirkens arbeid, og samtidig den eksistensielle situasjonen som gir arbeidet dets særegne kontekst og intensitet. Forhandlinger ved graven rommer spennet mellom sjelesørgeriske samtaler, praktiske avklaringer, og forespørsler og meldinger om tidspunkt og sted. Forhandlinger er dialoger der tonen er god og respekten gjensidig, men også fastlåste situasjoner der en ikke kommer videre. (s. 102)
Prosjektet belyser særlig to hovedtema: Samspillet mellom byrå og kirke frem mot gravferden, og trender som peker i retning av en mer personlig gravferd. Disse områdene står i nær og gjensidig relasjon til hverandre, og viser både betingelser, endringsprosesser og mulighetsrom for Den norske kirkes bidrag i forhandlingene ved graven. Forskerne finner bl.a. at det særlig er gjennom musikken at avdødes personlighet tydeliggjøres for de pårørende og andre fremmøtte, og at musikken i gravferden er en kanal for emosjonell tilknytning.
Les hele forskningsrapporten her: Forhandlinger ved graven_rapport BRINK.pdf (mf.no)
Prosjektet var utlyst og ble finansiert av Kirkerådet.