Fornorskning, sannhetssøking og historisk rettferdighet

Dette er første emne (10 stp) i studiet «Sannhets- og forsoningsarbeid i møte med fornorskningen» (30 stp).. Emnene kan tas som selvstendige enheter. Fullstendig studieplan til hele studiet finner du på VIDs hjemmeside (kommer snart). 

Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag, VID Tromsø.

 

Innhold

Emnet fokuserer på fornorskningspolitikken i møte med nåtidens krav om oppgjør med fortiden.

Kunnskapsfeltet har fått ny aktualitet i lys av Stortingets sannhets- og forsoningskommisjon (2018-2022) som gransker fornorskning og urett overfor samer og kvener/norskfinner. Prosessen reiser spørsmål om eksisterende kunnskap og eventuelle kunnskapshull på feltet, særlig i lys av rammede gruppers erfaringer.

Emnet gir oppdatert og aktualisert fordyping i fagfeltet som grunnlag for selvstendig refleksjon om de spørsmål, prosesser og debatter feltet berøres av i dag. Dette inkluderer spørsmålet om hvordan visse basisforestillinger om norsk kultur og historie var innvevd i det juridiske grunnlaget for politikken.

Kunnskapsstatusen i forskningen gjennomgås kritisk i lys av komparative perspektiver med særlig oppmerksomhet vendt mot hvordan teologi, kirke, religion og åndelighet har bidratt til, eller er berørt av, dette. Relevant for dette er bl.a. hvordan skolen og kirken var sterkt overlappende samfunnsområder i deler av perioden.

Dagens offentlige sannhetssøking reiser spørsmål vedrørende historieforskningens plass og rolle. I hvilken grad er forskningen situert, og hvordan opprettholdes historieforskningens integritet i møte med kravet om oppgjør med fortiden? Slike spørsmål belyses bl.a. i lys av den nye internasjonale fagdiskursen kalt ‘historisk rettferdighet’.

 

Hovedtemaer:

  • Fornorskningspolitikk og fornorskningsprosesser
  • Samers og kveners / norskfinners erfaringer og motstand
  • Teologiske og kirkelige aspekter ved fornorskningspolitikken
  • Konsekvenser for / motsvar i samiske og kvenske religiøse tradisjoner / bevegelser
  • Historieforskning og offentlig sannhetssøking i lys av perspektivet ‘historical justice’

Læringsutbytte

Etter endt emne skal studenten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdig­heter og generell kompetanse:

 

Kunnskaper:

Studenten

  • har bred kunnskap om fornorskningspolitikkens begrunnelser, virkemidler og institusjoner, om erfaringer og langtidsvirkninger blant grupper berørt, og om fornorskningsprosesser som strukturelt fenomen
  • har inngående kunnskap om teologiske/kirkelige aspekter ved fornorskningen og om konsekvenser for / motsvar i samiske og kvenske tradisjoner/bevegelser
  • kjenner til og kan analysere sentrale problemstillinger knyttet til historieforskningens rolle i nåtidens oppgjør med fornorskningen

 

Ferdigheter:

Studenten

  • kan analysere og forholde seg kritisk til både faglitteratur og offentlig debatt om fornorskning og sannhetssøking og anvende dette til å formulere faglige resonnementer knyttet til egen lokal / regional / nasjonal virkelighet
  • kjenner til sentrale teorier og tolkningsperspektiver i forskningslitteraturen om fornorskningen og kan analysere og vurdere offentlige debatter i lys av dette
  • kan planlegge et selvstendig lokalt utviklingsprosjekt om fornorskning, sannhetssøking og historisk rettferdighet, under veiledning og i tråd med forsknings- og yrkesetiske normer

 

Generell kompetanse:

Studenten

  • kan analysere aktuelle fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger relatert til fagfeltet, og reflektere omkring dette knyttet til egen yrkespraksis og kirkens ansvar
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på egen lokal / regional livs- og yrkessammenheng for å planlegge relevante arbeidsoppgaver og prosjekter
  • kan kommunisere med spesialister, fagpersoner og allmenheten i både minoritets- og storsamfunnskontekster om faglige problemstillinger knyttet til temaet fornorskning og sannhetssøking

 

Arbeids- og undervisningsformer

  • Undervisning / forelesninger på campus og på nett
  • Seminarer
  • Skriftlige innleveringer
  • Gruppearbeid
  • Selvstudium
  • Ekskursjon

 

Obligatoriske aktiviteter

  • Undervisning i tre dagers samling på campus (min 80 %)
  • Ekskursjon
  • Aktiv deltakelse på digital læringsplattform gjennom fremlegg og kommentarer
  • Skriftlige arbeidskrav:
    • Framlegg på pensumseminar (1 000 ord +/- 10 %)
    • Innlegg i fiktivt menighetsblad, avis etc. (500 ord +/- 10 %)
    • Faglig oppgave om selvvalgt case fra egen praksis eller mediebildet med bruk av pensumlitteratur (1000 ord +/- 10%)

Obligatoriske aktiviteter må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen.

 

Vurderingsordning

Vurderingsform

Varighet

Vurderingsuttrykk

Muntlig eksamen

30 minutter

Bestått/ikke bestått

 

Utfyllende informasjon om vurdering/eksamen

Ingen.

 

Annet

Emnet er det første av tre emner i studiet «Sannhets- og forsoningsarbeid i møte med fornorskningen» (30 stp) og peker frem mot de neste to emnene om henholdsvis sannhetskommisjonsprosesser og forsoning som samfunnsteologi.

Ekskursjon (se under arbeids- og undervisningsformer) kan være f.eks. til Halti kvenkultursenter i Nordreisa/Ráisa/Raisi og til Senter for nordlige folk – Davvi álbmogiid guovddáš i Olmmáivággi/Manndalen.

 

Viktige datoer

- Digital studieoppstart på Zoom (ca. 2 timer) 6. sep. 2021. 

- Første studiesamling i Tromsø: Uke 38 (3 d.), sannsynligvis 22.-24. sep. 2021.

- Ekskursjon (fra Tromsø): Uke 44 (2 d.), sannsynligvis 3.-4. nov. 2021.

(Datoer blir endelig fastsatt i mars etter KUN/VID-interne avklaringer.)

 

Kursledelse, medvirkende, fagmiljø

Førsteaman. Tore Johnsen ved KUN / VID Tromsø er faglig ansvarlig for videreutdanningen. Eksterne forelesere med forankring i kvensk og samisk miljø, samt andre ansatte ved KUN / VID trekkes inn.

KUN / VID Tromsø har over tid arbeidet med sannhets- og forsoningstematikk i dialog med kirkelige aktører. Fagmiljøet leder nå et internasjonalt forskningsprosjekt (ReconTrans, 2019-2023) som undersøker «forsoning» i den norske sannhets- og forsoningskommisjonsprosessen i et sammenliknende perspektiv. Dette skjer i samarbeid med sørafrikanske, kanadiske og svenske forskere. Kunnskap og sammenliknende perspektiver fra ReconTrans trekkes inn i undervisningen.

Økonomi

Deltakelse på emnet koster kr 9 000 pr deltaker, inklusive studieavgift, semesteravgift, ekskursjon (reise, kost, losji) og 1 felles middag under studiesamlingen. Mesteparten av litteraturen gjøres tilgjengelig digitalt og er dekket av deltakeravgiften. Noe ekstrautgifter til kjøp av litteratur må påregnes.

Søknad

Alle søker opptak hos VID innen 15. juni 2021 på nett. (Link kommer her i februar)

Prester ansatt i bispedømmene søker støtte til EVU-kurs hos arbeidsgiver innen 15. mars 2021. Informasjon om rutiner for søknad om permisjon og støtte fra arbeidsgiver, se her (LINK).

Kontakt

For faglige spørsmål kontakt Tore Johnsen (tore.johnsen@vid.no).

For administrative spørsmål kontakt Stine Solli Teigen (stine.teigen@vid.no).

  

Pensum

Bjørklund, I., 1985, Fjordfolket i Kvænangen: fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980, Universitetsforlaget. Sidene 165-331. (166 sider)

Drivenes, E. A., (2000), Kirka og fornorskningspolitikken. I S. Malmbekk, S. Nesset, Ø. Norderval & K. Riise (Red.), Et helligt land for Gud: Hålogaland bispedømme 200 år (s. 51-63). Gjøvik, Ravnetrykk. (13 sider)

Eidheim, H. (1958). Erverv og kulturkontakt i Polmak. Samiske samlinger, Vol. VI-1. Norsk folkemuseum. Sidene 51-67. (17 sider)

Eriksen, K., & Niemi, E. (1981). Den finske fare: Sikkerhetsproblemer og minoritetspolitikk i nord 1860-1940. Universitetsforlaget. Sidene 26-93, 187-278, 316-350. (191 sider)

Eyþórsson, E. (2008). Sjøsamene og kampen om fjordressursene. ČálliidLágádus. Sidene 27-54. (28 sider)

Fjellheim, S. (2019). Når en professors teori blir en samisk tragedie. I C. Ruud & G. Ween (Red.), «En trængslernes historie»: en antologi om museumsmannen og historikeren Yngvar Nielsen (s. 155-180). Orkana akademisk. (26 sider)

Höglund, J., & Andersson Burnett, L. (2019). Introduction: Nordic colonialisms and Scandinavian studies, Scandinavian Studies, 91(1–2), 1–12. (12 sider)

Johnsen, T. (2020). The contribution of North Sami everyday Christianity to a cosmologically-oriented Christian theology. University of Edinburgh. Sidene 59-100. (42 sider)

Kyllingstad, J. R. (2012). Norwegian physical anthropology and the idea of a nordic master race. Current Anthropology53(S5), s. 46–56. (11 sider).

Larsen, R. I. (2016). «Presten har det i bokhylla, mens vi har det i hjertet»: Hjertespråket—Om minoritetsspråkenes posisjon i læstadianismen: Et norsk perspektiv. I D. Lindmark (Red.), Gränsöverskridande kyrkohistoria: De språkliga minoriteterna på Nordkallotten (s. 66–84). Print & Media. (19 sider)

Lindmark, D. (2016). Historiebruk og retrospektiva praktiker: Historikers bidrag till försoning. I D. Lindmark (Red.), Gränsöverskridande kyrkohistoria: De språkliga minoriteterna på Nordkallotten (s. 115–142). Print & Media. (28 sider)

Minde, H. (2005). Assimilation of the Sami – implementation and consequences. Gáldu čála. S. 6-33. (28 sider)

Nergård, J.-I., 2011, Når slutter en koloniprosess?. I S. Jentoft, J.-I. Nergård, & K.A. Rønvik (Red.), Hvor går Nord-Norge: Tidsbilder fra en landsdel i forandring (119-129). Orkana Akademisk. (11 sider)

Neumann, K. (2014). Historians and the yearning for historical justice, Rethinking History 18(2), 145-164. (20 sider)

Niemi, E. (2020). Samueli Paulaharju: i klemme mellom finsk og norsk nasjonsbygging? I Paulaharju, S., Kvenene – et folk ved ishavet (s. 28-50). Orkana. (23 sider)Otnes, P. (1970). Den samiske nasjon: interesseorganisasjoner i samenes politiske historie. Pax. Sidene 11-43. (33 sider).

Otnes, P. (1970). Den samiske nasjon. Pax Forlag. Sidene 11-29. (19 sider)

Pedersen, S. (1999). Statens eiendomsrett til grunnen i Finnmark – en del av den interne «kolonihistorie». I H. Eidheim (Red.), Samer og nordmenn: Temaer i jus, historie og sosialantropologi (s. 15-38). Oslo: Cappelen. (24 sider)

Ryymin, T. (2021). Sivilisering, modernisering, fornorskning, kolonialisme, kulturelt folkemord: ulike måter å forstå den samme fortiden på. I A. Andresen, B. Evjen & T. Ryymin (Red.), Samenes historie fra 1751-2010 (s. 175-179). Cappelen Damm Akademisk. (5 sider)

Vars, L. S. (2017). Samene i Norge: Fra fornorskning til forsoning? I Brandal, N., Døving, C. A., Plesner, I. T. (Red.) Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 (s. 177–199). Cappelen Damm Akademisk. (23 sider)

Ween, G. & Ruud, C. (2020). «En trængsleners historie». I C. Ruud & G. Ween (Red.), «En trængslernes historie»: en antologi om museumsmannen og historikeren Yngvar Nielsen (s. 9-40). Orkana akademisk. (31 sider)

Wolfe, P. (1999). Settler colonialism and the transformation of anthropology: The politics and poetics of an ethnographic event. Cassell. Sidene 1-7, 25-41. (24 sider)

Woolford, A. (2013). Nodal repair and networks of destruction: Residential schools, colonial genocide, and redress in Canada, Settler Colonial Studies 3(1), 65-81. 17 sider.

 

Totalt 788 sider

Kontaktinformasjon for Bispemøtet

Besøksadresse:
Kirkens Hus, Rådhusgata 1-3, Oslo

Åpningstider resepsjon:
Mandag-fredag
kl. 08.30-15.30 (15.00)

Postadresse:
Bispemøtet
Postboks 799 Sentrum
0106 Oslo

E-post: bispemotet@kirken.no
Tlf: 23 08 12 00

Telefontider:
Mandag-fredag
kl. 09.00-15.00

Ansvarlig redaktør:
Ingeborg Dybvig

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"