Det er et og et halvt år siden Kjetil Roos møtte opp sammen med familien sin i Jevnaker kirke.
- Det ble veldig høytidelig og fint, sier han.
46-åringen fra Jevnaker ønska å tilhøre Den norske kirke for å ha stemmerett ved kirkevalg. Medlemskap i kirka skjer gjennom dåpen, men han så ingen grunn til å bli døpt i en vanlig gudstjeneste med masse folk. Løsningen ble drop-in-dåp.
Helt enkelt, men like stort.
I oktober og november vil flere kirker i Hamar bispedømme tilby drop-in-dåp.
Her er oversikt over hvor du kan bli døpt ved å stikke innom.
- Vi er stolte over å tilby drop-in dåp i alle våre prostier denne høsten, sier kirkefagsjef Kenneth Hansen ved Hamar bispedømmekontor. Han sier videre at selv om denne måten å bli døpt på har en enklere ramme, er det like stort som når det gjøres i en gudstjeneste.
Det eneste kravet til den som møter opp, er å ta med legitimasjon og ha tillatelse fra foreldre dersom man er under 15 år.
- I dåpen blir vi møtt av Guds kjærlighet, og vi får tilhørighet til kirken gjennom medlemskap, sier Kenneth Hansen.
Mange ser på dåpen som en gave
Døpte broren
For Kjetil Roos, ble dåpen ekstra spesiell ettersom det var broren som tok imot i kirkedøra. Stian Roos er sokneprest i Jevnaker, og han forteller at han ble overraska da broren plutselig sto på kirketrappa.
- Jeg visste ikke at han kom, men syns det var veldig hyggelig at han ønska å bli døpt, sier Roos. Han gjorde ikke noe ekstra fordi det var broren han skulle døpe, men var tvert imot opptatt av at han skulle gjøre det på samme måte som de andre. Likevel ble han ekstra rørt under seremonien.
Han forteller: - Sjøl om det skal være enkelt, skal det være fokus på det høytidelige det faktisk er. Hele seremonien tar 10-12 minutter, og vi vil at de skal føle at det er dems øyeblikk i kirka, at forholda legges til rette med en musikk som skaper stemning.
Broren Kjetil bekrefter: - Det var bare presten og organisten i den tomme kirka ved siden av meg og familien. Det var ingen stor gudstjeneste, men det ble en liten høytidsstund.
Han opplevde at dåpen ble mer høytidelig enn han hadde trodd. Nå har han vært kirkemedlem et års tid, og er fornøyd med valget han tok. – Jeg får menighetsbladet, og har et papir på at jeg er medlem. Det føles bra, avrunder Kjetil Roos.