Ordet pinse kommer av det greske ord pentekoste, som betyr den femtiende, noe som gir mening når man husker at pinse feires 50 dager etter påske.
Opprinnelig var pinsen en jødisk fest som markerte avslutningen på påsken og minnet om mottakelsen av de ti bud på Sinai, der Moses fikk lovens tavler.
De første menighetene har sitt utspring i pinsebegivenheten. Derfor kaller mange også pinsedagen for kirkens fødselsdag. I Det nye testamente fortelles det hvordan Den hellige ånd ti dager etter Jesu himmelfart kommer over apostlene, som var samlet for å feire den jødiske pinsefesten. På merkelig vis blir de i stand til å forstå og tale alle mulige språk. Deretter går de ut i verden for å forkynne budskapet om Jesus Kristus.
Pust av liv
Bibelen forteller om Livets Gud som er skaper av alt, og som puster sin egen pust inn i menneskets nese. Vi leser at Guds ånd svevde over vannet (1. Mos 1,2). På hebraisk kan dette også oversettes med ‘ruget’. Ånden ruget, den var med på å gi liv. Det er også pinsens fortelling, det er en ny skapelse.
Kirkene i Norge har denne bønnen som Dagens bønn på Pinsedag:
Hellige Ånd, vår livgiver, vi takker og lovpriser deg.
Du kom med din ild over disiplene pinsedag og ga dem visdom og kraft.
Vi ber deg:
Hold troen og kjærligheten brennende blant oss,
så vi frimodig forkynner evangeliet om Jesus Kristus, vår Herre,
han som med deg og Faderen lever og råder,
én sann Gud fra evighet til evighet.
Amen.
Mer enn englerøst
Nu spår oss mer enn englerøst
i Jesu navn en gyllen høst!
Slik lyder salmedikteren Grundtvigs pinsesalme I all sin glans nu stråler solen
(Norsk Salmebok nr 232).
Mer enn englerøst?
Mer enn englekoret på Betlehemsmarken?
Mer enn engelen ved den tomme grav?
Grundtvig lovpriser våren og nyskapelsen og ser pinsen som et under, som opphever alle
de begrensningene som er innebygget i vår tilværelse. Salmen beskriver en jubel uten ende
fordi frelsesverket er fullført.
Alt skapes av den Ånd som daler,
alt virkes av den Ånd som taler,
den Ånd som skjenker lys og trøst
av kjærlighet med sannhets røst
i Ordets navn som kom til jord
og seierrik til himlen fór.
(Norsk Salmebok nr. 232 vers 4)
Treenighetstiden
Kirkeårets lengste periode varer fra pinse, gjennom hele sommeren og høsten, fram til advent. Denne tida begynner med treenighetssøndag, som er den første søndagen etter pinse, og søndagene i denne perioden blir nummerert etter treenighetssøndag, for eksempel 2. søndag i treenighetstiden. Tematisk handler denne kirkeårstiden om hva det er å leve et kristent liv. Hver søndag har sitt eget tema som veileder menigheten til et liv i Kristus.
Kirkeåret slutter med Kristi kongefest, som også er markert som "Domssøndagen", etter tekstlesningene som hører til. Treenighetstiden har stort sett grønn liturgisk farge, med unntak av noen søndager.