Blant kirkemedlemmene i Møre som svarte på undersøkelsen oppgir omkring 50% at de er åpen for tro og/eller besøker kirken flere ganger i året. Omkring 25% oppgir at de er troende og besøker kirken ofte, mens 25% svarer at de er avvisende til tro og sjelden eller aldri besøker kirken. Blant kirkemedlemmer i Møre over 50 år som svarte på undersøkelsen, oppgir 32% at de regner seg som troende, mens dette tallet er ca. 15% for de under 50 år.
Tro på Gud
Hver fjerde kirkemedlem i Møre oppgir at «Jeg er så sikker som jeg kan være på at Gud finnes». Dette er høyest i landet og en økning på 4% fra foregående år.
Over halvparten av kirkemedlemmene i Møre ber til Gud (54%), men 46% av medlemmene oppgir at de aldri ber.
Kirkebesøk
Blant de 83% av medlemmene i Møre som har besøkt kirken det siste året er det nær halvparten som har gjort dette 2-5 ganger. 17% av medlemmene i Møre har ikke vært i kirken siste året, en økning på 3% fra året før.
Dåp
Totalt 84 % av medlemmene i Møre bispedømme ville døpt barnet dersom de fikk barn nå. Dette er det høyeste tallet i landet. Andelen som ville døpt øker med alderen; fra 76 % blant de under 30 år, til 90 % blant de over 50 år. 71% av medlemmene i Møre som er er avvisende til tro og sjelden eller aldri besøker kirken, ville døpt barnet.
Konfirmasjon
Totalt 72 % av medlemmene i Møre ville konfirmert seg kirkelig om de skulle konfirmert seg nå. Dette er en økning på 5% fra 2019.
Totalt 82 % av medlemmene i Møre ønsker en kirkelig begravelse når de en gang skal gravlegges. Det er identisk nivå som i 2019.
Tradisjon
De fleste oppgir at de går i kirken fordi det er tradisjon (63%), en økning på 6% fra foregående år. 60% er uenig i at de går i kirken av religiøse behov. Omkring halvparten oppgir at kirken forvalter den kristne kulturarven på en god måte og bidrar positivt inn i samfunnet.
Totalt 49 prosent av medlemmene i Møre som svarte på undersøkelsen er positive til Den norske kirke. 13 prosent er negative, mens 37 prosent er nøytrale eller usikre. I 2019 var 58 prosent positive, 10 prosent negative og 32 prosent nøytrale eller usikre.
Det blir stadig flere i Møre som er opptatt av at kommunen vedlikeholder kirkebygget (77% i 2020). Samtidig er det færre som oppgir at kirken og menigheten har en sentral plass i lokalsamfunnet.
Trygghet
– I 2020 var vi sammen i kirken i en pandemitid, og oftere sammen på nye måter; digitalt, utendørs. Dette annerledesåret setter nok sitt preg både på holdninger og statistikk i undersøkelsen, kommenterer biskop Midttømme. Hun viser til at i krisetider søker mennesker trygghet, og hun tror kirken fortsetter å representere dette for de fleste:
– Menighetene var gode til å omstille seg og skapte forskjellige digitale tilbud tilpasset mange målgrupper. Dette kan vi avlese blant annet i nettbesøk og bruk av sosiale media. Mange responderte på dette, og dette vil vi kunne avlese tydeligere når menighetene melder inn sine tall til årsrapporteringen. At flere oppgir kirken som en viktig tradisjon kan nok også for mange være en uttrykk for ordløs tro, der selve kirkebygget og kirkerommet med sin stødighet og lange linjer representerer en trygghet og en trøst i tøffe tider.
– Når kaoskreftene råder søker folk til sitt Fadervår, tror biskop Ingeborg Midttømme.
Undersøkelsen
Den norske kirkes medlemsundersøkelse kartlegger deltakelse og oppslutning om kirkelige handlinger, samt holdninger til Den norske kirke. Undersøkelsen i Møre bispedømme har totalt 225 respondenter, hvorav 179 er medlemmer i Den norske kirke. Nasjonalt hadde undersøkelsen totalt 4521 respondenter, hvorav 2988 er medlemmer i Den norske kirke.
På nasjonalt plan oppgir 82 % av kirkemedlemmer at de har besøkt kirken i 2020, enten digitalt eller fysisk. I 2019 ble det kun spurt om fysiske besøk, og da oppga 87 % at de hadde besøk kirken. Deltakelse i gravferder og kulturarrangement i kirken har den største nedgangen.
– Det kunne vært grunn til å frykte et langt større fall i dette tallet, i og med at kirker har vært fysisk stengt i perioder gjennom 2020, og vært underlagt antallsbegrensninger mye av resten av året. Ikke minst kunne vi forventet at deltakerbegrensningene på begravelser og bryllup ville føre til en langt større nedgang her, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum. – Takket være en fantastisk innsats fra kirkens ansatte og frivillige over hele landet har man kunnet møte kirkemedlemmer både fysisk og gjennom digitale møtepunkter og sendinger.
Holdninger til kirken
Det er liten eller ingen endring fra 2019 i andelen kirkemedlemmer som ville døpt barnet dersom de fikk barn nå, som ville konfirmert seg kirkelig om de skulle konfirmert seg nå, og som ville giftet seg i kirken dersom de skulle giftet seg nå.
– Vi ønsket å se nærmere på om endrede kirkelige tilbud og økt digital virksomhet på noe vis har påvirket medlemmenes holdninger, innstillinger og forventninger, sier Raaum. – Det ser det i liten grad ut til at det har, så langt.
I midten av mars kommer SSB-tallene som viser antall dåp, konfirmerte, vigslede og gravlagte i kirken, i tillegg til fysisk deltakelse. Det ventes at disse tallene vil fortelle mer om hvordan koronapandemien påvirket den fysiske deltakelsen i kirken.
Fakta om Den norske kirkes medlemsundersøkelse:
- Medlemsundersøkelsen gjennomføres annethvert år. I 2020 har en forkortet versjon blitt gjennomført i tillegg på grunn av koronapandemien.
- Undersøkelsen kartlegger deltakelse og oppslutning om kirkelige handlinger, samt holdninger til Den norske kirke.
- Noen av funnene i 2020:
- 2 av 3 innbyggere i Norge er medlemmer av Den norske kirke
- 8 av 10 medlemmer ville døpt barnet sitt om de fikk barn nå
- 2 av 3 medlemmer ville konfirmert seg kirkelig hvis de skulle konfirmert seg nå
- 6 av 10 medlemmer ville giftet seg i kirken hvis de skulle giftet seg nå
- 4 av 5 ønsker en kirkelig gravferd
- Over 8 av 10 har besøkt Den norske kirke fysisk eller digitalt.
- I 2020 måles både digital og fysisk deltakelse, mens tidligere undersøkelser har målt fysisk deltakelse.
- Undersøkelsen er gjennomført av Opinion for Den norske kirke