Avgjørelsen er i tråd med forslaget til vedtak, og med søknaden fra Sola kirkelige fellesråd. Saken er behandlet i to ulike valgperioder både i Sola kirkelige fellesråd og Sola menighetsråd. Dette var første gang Stavanger bispedømmeråd behandlet saken.
Saken om navneendringen har skapt reaksjoner og vært gjenstand for debatt siden fellesrådet første gang hadde den oppe til behandling for to år siden. Vinteren 2019/ 20 mottok Stavanger biskop 820 underskrifter fra «Opprop om Sola kirke - med ønske om at kirken vår får beholde sitt navn». Biskopen og bispedømmerådet har også mottatt en rekke e-poster fra personer som ønsker å beholde navnet til nåværende Sola kirke. Det har vært publisert flere artikler i Solabladet om navnevalget.
Stort engasjement
I saksframlegget står det at «Historisk har nåværende Sola kirke hatt navn både som Sola kirke og som Sola kapell. Mange kjenner seg knyttet til Sola kirke gjennom gudstjenestedeltakelse, kirkelige handlinger og besøk på gravplassen rundt kirken. Folkekirkens engasjement er også knyttet til selve kirkebygget, noe som er viktig for den tradisjonelle og kulturelle tilhørighet til Den norske kirke. Det har vært et stort engasjement i befolkningen i Sola for å beholde navnet på den nåværende Sola kirke. Det har vært en betydelig motstand mot navnet «Utsola kapell». Underskriftskampanjen var rettet mot dette navnet».
– Hvorfor har ikke bispedømmerådet vektlagt et såpass sterkt og tydelig lokalt engasjement og sendt saken tilbake til ny behandling i fellesråd og menighetsråd?
– Bispedømmerådet er godt kjent med det sterke engasjementet denne navnesaken har skapt. Det er tydelig at det er folks tilknytning og tilhørighet til Sola kirke som har kommet til uttrykk, og det har jeg stor forståelse for, sier leder av Stavanger bispedømmeråd, Liv Heidrun Skaar Heskestad.
Et valg for framtiden
– Jeg skjønner at dette er en sak som kan opprøre. Vi har satt oss inn i argumentene, men er altså ikke enige i at det er god navneforvaltning å bevare det gamle navnet på menighetens gamle hovedkirke, nå når en ny hovedkirke kommer i bruk. Bispedømmerådet har tatt en avgjørelse som er i samsvar med vedtakene i de demokratisk valgte organene i kirken på Sola, som alle har vært åpne og offentlige.
– Bispedømmerådet har gjort et navnevalg for framtiden, som samtidig ivaretar Sola kirkes historiske røtter ved at Sola-navnet beholdes. Endringen fra «kirke» til «kapell» handler om både den fremtidige bruken av kirken, som hovedsakelig vil bli begravelser og vielser, og en tydeliggjøring av hvilken kirke som er hovedkirken for menigheten fra og med 18 oktober. Men et «kapell» er også en kirke ifølge Kirkeloven. Betegnelsen innebærer ingen nedgradering av kirken, som fremdeles er et vigslet hus og hellig rom, sier Liv Heidrun Skaar Heskestad.
– Forståelig at folk reagerer
I saksframlegget ble blant annet følgende grunner gitt for å endre navnet fra «Sola kirke» til «Sola kapell»: Hovedkirken er vanligvis den største kirken i soknet, der hovedandelen av de forordnede gudstjenestene i soknet avholdes. Det vil også kunne være forordnet gudstjenester i et kapell. Det er imidlertid lite naturlig å betegne et bygg uten forordnede gudstjenester som «kirke».
Prost i Tungenes Tomas Mjelde Røsbak skriver i en uttalelse til bispedømmerådet at han synes det er forståelig at folk reagerer på at kirken deres skal skifte navn.
– Men kirken til medlemmene i Sola sokn er fra 18. oktober å finne et nytt sted. Forordnede gudstjenester, trosopplæring, diakonale tiltak og andre aktiviteter vil finne sted i den nye kirken i Sola sentrum. Så selv om det er reaksjoner på navnebyttet, så vil nettopp et slikt navnebytte være det som best kommuniserer endringen som skjer i det den nye kirken tas i bruk. De kortsiktige reaksjonene veier ikke opp for de langsiktige konsekvensene dersom den gamle kirken fortsatt blir kalt «kirke», skriver han.
Bispedømmerådsleder Liv Heidrun Skaar Heskestad skjønner at de som har kjempet mot navneskifte kan bli skuffet over denne avgjørelsen.
– Men jeg vil understreke at selv om deres meninger ikke ble tatt til følge i akkurat denne saken, er det av stor verdi for Den norske kirke å ha engasjerte medlemmer med et nært forhold til kirken sin, avslutter Heskestad.