Professor ved MF vitenskapelig høyskole Atle Søvik var invitert for å holde et innlegg med temaet «Mellom himmel og algoritme: Bør vi frykte eller omfavne kunstig intelligens (KI)?»
I en grundig og lærerik gjennomgang av hva KI er og hvordan den kan brukes, kom ikke Søvik fram til noen enkle svar, men stilte derimot enda flere store spørsmål som tilhørerne kunne reflektere over.
Først definerte han KI som en menneskeskapt intelligens som lærer av seg selv og sin egen oppgaveløsning. Dermed blir den bare smartere og smartere, og løser nå oppgaver mennesker ikke har mulighet til å finne svar på i samme tempo.
Kan KI skape evig liv?
Søvik fortalte blant annet om forsøk med tankeleseteknologi, og om chip som kan opereres inn i hjernen som overfører tanker til bevegelser.
– Dette kan bringe med seg mye fint, men har også sine skumle sider, som overvåking og at teknologi brukes til negative ting.
– Kan vi se for oss at det kan bli slutt på død og alderdom? Er det sprøtt å sette seg et slikt mål? Hva skjer hvis vi lever i 1000 år? Da blir det ikke plass til alle på jorda. Hvordan ville dette påvirke hvordan vi lever? Kan teknologen friste oss til å skape det perfekte menneske? spurte professoren.
– Genredigering og tankelesing har kommet langt, og teknologien kan løse mange problemer. Men den kan også øke forskjellen mellom fattig og rik – et samfunn fungerer best når det er mindre forskjell på folk.
Professor Atle Ottesen Søvik.
Forakt for svakhet
Søvik mente at kanskje det viktigste etiske motargumentet mot denne typen bruk av kunstig intelligens er at den med tiden innebærer en forakt for svakhet. Å løfte opp de svake er en verdi som kom med kristendommen, og som har preget mange samfunn siden. Men forakten kommer raskt opp igjen, påpekte han.
Søvik snakket også om superintelligens, og om kappløpet som kan oppstå rundt spørsmålet: «Hvor intelligent går det egentlig an å bli?» Konsekvensene av å slippe løs superintelligens kan både føre til løsninger på sult og sykdom, men også til menneskelig misbruk.
Dytte utviklingen i riktig retning
Hva kan man så gjøre?
– KI kan reguleres, som trafikk, røyking og flytrafikk. Men det ikke alle som ønsker dette, og politikerne tar ikke kontroll ennå, mener Søvik.
Er det grunn til å engste seg for KI-utviklingen?
– Man kan bli redd, men det er viktig å se dette i et større perspektiv. Det er mye som kan gå galt ellers også, frykt for KI må ikke lamme oss og stenge oss inne. Vi må være oppdatert, stemme bevisst når det er politiske valg og være med å dytte utviklingen i riktig retning.
Kreativ skaper med sans for mye
Søvik dro også fram teologiske utfordringer med KI-utviklingen.
– Hvilken plass gir KI til menneskets plass i skaperverket og forståelsen av menneskets verdi? Er ikke mennesket Guds eneste mål med skaperverket? Gud er en kreativ skaper med sans for mye. Kan KI være del av Guds skaperverk?
– Vi leser i Bibelen at mennesket er skapt i Guds bilde, og har en spesiell relasjon til Gud. Det utelukker ikke at Gud har andre relasjoner! Kan Gud ha relasjon til en maskin? spurte Søvik, og kunne sikkert konstatere at publikum begynte å bli litt svimle.
Spør en professor!
Deltakerne på UT-konferansen satt også med mange spørsmål selv, som Søvik svarte på så godt han kunne:
Kan roboter ha empati? Tja, roboter kan oppføre seg empatisk og utløse gode følelser hos mennesker på den måten.
Hvordan gjør KI gode moralske valg? Det er det forsket mye på, spørsmålet er hvordan man definerer god moral.
Hva koster det å ha en chip i hjernen? Inntil videre er det gratis fordi de trenger forsøkspersoner som er villige til å få en inn i hodet.
Syns Gud det er i orden med KI? Gud synes det er bra hvis vi bruker KI til gode ting.
Kan maskiner ha sjel? Bibelen sier at sjelen er en integrert del av et hele, og har ikke et skarpt skille mellom kropp og sjel. Men hvis sjel er en egen ikke-fysisk bevissthet, så sier noen at da kan maskiner få det, andre sier at det ikke går.
Hvor er nødbremsen?
En deltaker i salen etterlyste muligheten for en nødbrems hvis og når KI tar av gårde på egen hånd.
– KI-genererer for eksempel propaganda på Twitter, som kan være livsfarlig. Bør alle mennesker ha en mulighet for å bruke en sikkerhetsmekanisme som stopper KI?
– Dette har vært diskutert, men det er vanskelig å fikse praktisk. Soft ware er vanskelig å kontrollere, men man kan legge begrensninger i hard ware. Da må man i så fall bli enige om det. Foreløpig tar ikke politikerne kontroll over utviklingen. Det trengs en vekker!
Gir bort friheten
Andre lurte på om det var fare for at maskinene til slutt kommer til å ta menneskenes frihet.
– Jeg tror det er større sjanse for at vi gir den bort, og doper oss selv ned med teknologien. Allerede har mobilen tatt over mye av livene våre. Vi kan for eksempel finne ut at det er kjekkere å sitte å høre på en robot som underholder oss og gir oss komplimenter, enn å gå i familieselskap, møte ekte mennesker og gjøre andre viktigere ting.
Hva bør så kirken gjøre?
– Når KI blir en trussel mot menneskeverdet, må kirken forholde seg til det slik den forholder seg til andre etiske tema. Det er fint å si noe tydelig om de store spørsmålene i samfunnet vårt. Kirken kan løfte likeverd og de svakes perspektiv.
Blasfemiske eller nyttige spørsmål?
– Potensielt kan også kirken tenke nytt om teologiske tema og stille nye spørsmål. Kunne en robot bli døpt og få nattverd? Vil det være blasfemiske spørsmål, eller en nyttig linse å se menneskeverdet gjennom? Det at skaperverket utvides, kan være med å heve menneskets verdi. Vi kan se oss selv som medskapere, og bruke mulighetene Gud har gitt oss. Det er uansett viktig at alle har en etisk refleksjon og en generell årvåkenhet rundt KI-temaet, også kirken.
Ingen fasitsvar
Etter innlegget fra Atle Søvik jobbet ungdommene i grupper med utfordringer fra hovedtemaet i årets UKM: «Hva ville Jesus ha gjort?» Samtidig knyttet de det til problemstillinger rundt kunstig intelligens.
– Vi måtte tenke oss om og reflektere, her er det ingen fasitsvar, konkluderte den ene gruppa.
Et av spørsmålene er «Hva ville Jesus tenkt om chat gpt?»
– Jesus er jo chat gpt i seg selv, utbryter en. – Det er jo han som har svarene!
Mens ungdommene jobbet med saker fra Ungdommens kirkemøte, ventet de voksne på gangen.