I forslaget til vedtak fra stiftsdirektøren ble det anbefalt å oppheve bispedømmerådsvedtaket fra 2007, som muliggjør å etterspørre samlivsform ved tilsettinger og dermed ha følgende formulering i utlysningsteksten: Opplysninger om samlivsform vil kunne bli innhentet og vektlagt ved tilsetting.
I rådets nye vedtak heter det «Stavanger bispedømmeråd fastholder bispedømmerådets vedtak fra 2007 om å etterspørre samlivsform ved tilsettinger.»
Saken ble innledet av Therese Egebakken fra Nominasjonskomiteens liste og Helene Breivik Hellerdal fra Åpen folkekirke. Den påfølgende debatten viste et stort engasjement for saken blant medlemmene i rådet. De største forskjellene i argumentene viste seg i synet på om saken skulle behandles som en sak for eller imot likekjønnet samliv, eller som en sak som handler om arbeidsrett og arbeidsgiver ansvar.
Sterke følelser
Leder av bispedømmerådet Liv Heidrun Heskestad er fornøyd med utfallet av saken, men understreker at det er en vanskelig sak med sterke følelser på begge sider av bordet.
– Jeg skulle ønske at vi kunne komme fram til et kompromiss her. Men i dette kirkelandskapet skal vi ivareta en helhet.
– Dette vedtaket viser at vi tar den enkelte menighets selvstendighet på alvor når det gjelder å ha et helt vanlig teologisk standpunkt i Den norske kirke. I vårt kirkelandskap her i Rogaland mener jeg dette er den strategisk beste avgjørelsen, i en for mange svært viktig sak. Samtidig vet jeg at dette vedtaket vil opprøre mange. Men det at vi ønsker å kunne tillegge samlivsform vekt for å finne den riktige presten til riktig menighet, betyr ikke at ikke alle er velkomne til å søke prestestilling i Stavanger bispedømme. Vedtaket innebærer på ingen måte yrkesforbud for noen, men er en mulighet for bispedømmerådet til å gjøre kloke valg som tilsettingsorgan.
– Mindre saklig å diskriminere
I sakspapirene til saken ble det ikke lagt fram teologiske argumenter, men juridiske. Blant annet sto det at «Det kan reises tvil ved om det enkelte bispedømmeråd i Den norske kirke, i medhold av likestillings og diskrimineringsloven, har tilstrekkelig hjemmel for å diskriminere likekjønnet samlevende i tilsettingssaker. Det at kirken nå har to likestilte teologiske syn, kan ha gjort det vesentlig mindre saklig og vesentlig mindre nødvendig i forhold til formålet å diskriminere likekjønnet samlevende i tilsettingssaker.»
– Trenger et mangfold
I sin innledning til saken, sa Helene Breivik Hellerdal at setningen som har stått i utlysninger er et uheldig signal som sendes ut.
– LHBT-personer har opplevd det sårt og vondt å bli omtalt som en «sak». Presteforeningen har oppfordret oss til å være arbeidsgivere som legger til rette for et inkluderende mangfold. Vi trenger søkere til stillingene våre, vi trenger kompetente folk og vi trenger et mangfold, fremholdt Hellerdal.
– Viktig å etterspørre
Therese Egebakken konstaterte en grunnleggende uenighet i bispedømmerådet, og argumenterte for å fastholde muligheten til å etterspørre samlivsform.
– Jeg håper vi viderefører dagens ordning. Jeg synes det er viktig at vi kan etterspørre samlivsform der det er aktuelt, fordi det har betydning. Hvis vi fjerner teksten i utlysningen, gagner det kun et av de likestilte synene i Den norske kirke. Det er også viktig at de ansatte opplever en god arbeidsplass. Det er rart om vi skal ansette uten tanke på hvilken situasjon presten kommer i i menigheten.
– Svært skuffet
Nestleder i bispedømmerådet Thor Magne Seland er svært skuffet over dagens vedtak. Han viser til resultatene fra LHBT-rapporten som nylig ble utført på oppdrag fra Kirkerådet. Den viser at 20% av de som svarer på undersøkelsen, velger å ikke være åpen på jobb.
– Det viser at det finnes en frykt for å være seg selv som ansatt i Den norske kirke, dette vedtaket vil ikke hjelpe med å fjerne den frykten. Dette handler om folk. Nå blir det ikke lettere å få større mangfold i søknadene til prestestillinger i Stavanger bispedømme, sier nestleder Seland.