Refleksjon rundt teksten i Joh. 4,4-26
Les gjerne bibelteksten først.
To personer – vi kaller dem Gry og Malin - sitter på en café i Stranda sentrum og drikker kaffe. De snakker sammen om livet. Gry forteller at hun er så lei alle de nye koronarestriksjonene at hun ikke gidder å følge dem. Malin responderer at det ikke er greit; Gry må tenke på fellesskapet og ikke bare seg selv. Gry svarer at Malin ikke skal dømme henne, for Malin har sikkert også gjort ting i sitt liv som kun handlet om henne og ikke fellesskapet.
På samme café, tre bord lenger borte, sitter to andre – vi kaller dem Håvard og Ole. De snakker også om livet. Ole har begynt å røyke hasj og i rusen har han ikke full kontroll over sine handlinger. Dette deler han med Håvard. Håvard liker ikke det Ole forteller; han er ganske sikker på at dette ikke er bra. Men han tør ikke si noe til Ole, for hvis han kritiserer, blir Ole kanskje sint og vil tro at Håvard ikke ønsker å bruke tid sammen med ham mer.
Hva er rett å gjøre? De to korte fortellingene er fiktive, men vi kjenner oss nok igjen i det grunnleggende: Vi møter holdninger og handlinger hos andre mennesker som vi er uenige i. Hva er rett å gjøre da?
Jesus hadde stort sett alltid denne utfordringen: Mennesker som hadde holdninger og handlinger, som han visste ikke var bra for dem eller andre.
Denne søndagen hører vi om hans møte med en samaritansk kvinne utenfor byen Sykar. Disiplene har gått inn i Sykar for å kjøpe litt mat, så Jesus og kvinnen er alene og de har en lang samtale.
I samtalen kommer det fram at kvinnen har en mann som hun ikke er gift med, og før ham har det vært fem andre menn. Etter tidens normer var dette veldig problematisk og antageligvis også grunnen til at kvinnen var alene utenfor byen. Hun kunne ikke være sammen med de andre kvinnene. Hun var fordømt pga. sine handlinger og frosset ut av fellesskapet. Vi vet også fra andre steder i evangeliene at Jesus var imot kvinnens samlivspraksis. Og her i samtalen mellom Jesus og kvinnen er det et tydelig element av avsløring, når Jesus nevner hennes fem tidligere menn. Men Jesu avsløring er likevel kjærlig og tar sikte på inklusjon. Jesus har vist kvinnen, både tidligere i samtalen og etter avsløringen, at han ønsker å være sammen med henne. Han vil ha fellesskap med henne.
Ofte gjør vi den feil når vi snakker med andre om rett og galt, at vi dømmer andre på en måte som gjør at de føler seg frosset ut. Vi dømmer dem ut. Eller vi dømmer på en måte som gjør at vi selv framstår som de gode, de uten feil. Jesu avsløring av kvinnen hadde også et element av dom i seg, men det var ikke for å dømme henne ut eller for at Jesus kunne skryte av seg selv. Jesu avsløring handler om å skape grunnlag for å ta imot tilgivelse og bli invitert inn i fellesskapet med Gud! Avsløringen skulle ikke støte bort kvinnen, men fjerne alle fasadene, la tilgivelsen råde og konstituere et ærlig fellesskap.
Når vi erkjenner egne feil kan vi derfor komme til Gud. Han støter oss ikke bort, men tilgir oss inn i fellesskapet med seg selv. Når vi er hos Gud, inne i varmen, kan vi ta kampen mot dårlige valg og handlinger i eget liv.
Og når vi møter handlinger hos andre som ikke er bra, minner vi oss selv på at vi alle trenger Guds tilgivelse, og da kan vi ta en snakk med vedkommende – ikke for å skryte av oss selv eller dømme ut, men for å invitere til ærlig fellesskap uten fasader.
«Den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» Joh. 4,14
God søndag! – forhåpentlig kan vi snart møtes til fellesskap i kirken igjen!
/Jakob