Matt 7,15-20
1.joh 4,1-6
Jer 23,16-24
Det nye begrepet «Fake news» eller, på norsk, «falske nyheter» har jo blitt en del av vår dagligtale i løpet av det siste året. Nyheter som ikke baserer seg på sannhet, men som blir presentert som sannhet for å prege oss og bevege oss i en eller annen retning.
Vi leser jo i dag tre bibeltekster som har den samme gjennomgangstonen, det samme budskapet – Alle de tre bibeltekstene advarer og taler om falske profeter. Mennesker og krefter som bærer med seg «fake news», folk som frembringer budskap som ikke bærer på sannhet, men som fremstilles som sannhet for å trekke folk i en eller annen retning.
Dagens tekster handler rett og slett om kildekritikk. De handler om å være på vakt, og å søke etter det som bærer på sannhet. Dagens evangelietekst fra Matteus-evangeliet er jo hentet fra slutten av Jesu Bergpreken. Og i slutten av denne Bergprekenen så legger Jesus spesielt vekt på lære sine disipler til å lytte til de rette stemmene – bygge på det rette fundamentet. Og dette er nok lærdom og undervisning vi også trenger å høre i dag.
Være kritiske, søke sannhet, lytte til de rette stemmene, bygge på det rette fundamentet. Dette ønsker vi jo alle å gjøre, men det er jo ikke alltid så enkelt. Vi er omgitt av stemmer, vi er omgitt av ting som ønsker å prege oss og bevege oss en eller annen retning.
Men det å forsøke å skjelne og være kritisk til stemmer som bryter oss ned og som bryter sannheten ned - det er en kamp som Jesus peker på at vi må ta hver eneste dag.
Jeg har i dag lyst til å adressere det jeg mener og oppfatter som den mest utbredte falske nyheten i vårt samfunn og i vår tid. Og dette er en falsk nyhet som rokker ved den mest grunnleggende antropologi i det kristne menneskesynet – og av den grunn så vet jeg at det er «falske nyheter». Men det er også den sterkeste stemmen i vår tid, og derfor den vanskeligste stemmen å ikke la prege seg.
Og jeg har lyst til å adresse denne falske nyheten ved å ta dere med på konfirmantleiren som vi var på for et par uker siden – nærmere bestemt på bønnevandringen vi hadde en av kveldene. På en av stasjonene fikk da konfirmantene utdelt et papirhjerte som de skulle skrive på. Oppgaven var at de skulle skrive tre ting som de var takknemlig for med seg selv. Du kan jo, der du sitter nå, forsøke den sammen oppgaven. Tre ting som du er takknemlige for med deg selv.
For mange av ungdommene så var dette en utfordrende oppgave, og for flere av de så var det vanskelig å få pennen ned på papiret og skrive tre punkter.
Hvordan har det seg? Hvorfor var dette en vanskelig oppgave?
Jeg tror ikke først og fremst at norsk ungdom ikke kan være takknemlige eller stolte av seg selv. Men det jeg tror gjorde denne oppgaven vanskelig, var fordi utfordringen var annerledes stilt enn hva de er vant med å høre.
Hvis oppgaven heller hadde vært: «skriv tre ting som du er stolt av å ha oppnådd» så hadde kanskje pennen gått raskere ned på papiret.
Disse ungdommene lever jo i en kultur med sterkt konkurransefokus, og det meste i deres hverdag handler om hva de klarer å prestere – ikke om hvem de er i seg selv.
Kjære kyrkjelyd – Den mest utbredte falske nyheten i vår tid, vil jeg påstå, er følgende: «Du er det du klarer å få til» og «Din verdi bygger på dine prestasjoner»
Disse konfirmantene er jo en del av det som vi kaller for «generasjon prestasjon». En generasjon som er fokuserte på å være flinke på skolen, aktive i idrett og organisasjoner og sosialt flinke. Og de får masse skryt for hva de klarer å prestere. Det er masse stemmer rundt dem som bygger opp under den falske nyheten om at «du er det du klarer å få til».
Men det er ikke bare denne generasjonen som er preget og hører disse stemmene, som får servert denne falske nyheten. Disse stemmene er rundt oss alle sammen og preger oss alle.
«Gå ned de 5 kiloene, så blir du lykkelig»
«Bare kjøp den bilen, så får du den sosiale statusen du fortjener»
«Bare du når dette målet i yrkeskarrieren, så blir du bra nok»
«Hvis du leser så og så mye i Bibelen, da blir du verdig»
Vi møter det overalt. Forventninger rundt oss og i oss selv, og ofte knytter vi disse forventningene opp til vår egen verdi. Uansett om du er 14 år eller 84 år så er disse stemmene i og rundt oss.
Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.
Det kristne menneskesyn – den kristne antropologi er såre enkel, men samtidig så viktig å alltid minne seg selv og hverandre på: Gud har skapt deg, og Gud har skapt deg i sitt bilde. Av den grunn har du uendelig stor verdi. Ikke på bakgrunn av hva du gjør og får til, men ene og alene på bakgrunn av at du er et menneske skapt av Gud. Og på grunn av din verdi og den kjærlighet Gud har til deg, får du del i frelsen som en gave i dåpen – slik Matheo i dag har fått – ikke på grunn av prestasjon, men på grunn av Guds nåde og kjærlighet.
1.johannesbrev 4,11 sier: «Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre». Og i tillegg til dette så vil jeg legge til en omskrivning av dette bibelverset og si: «Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder vi også å elske oss selv»
Min oppfordring i dag er: La oss begynne å bryte ned denne falske nyheten om at «du er hva du får til» - både i våre egne liv og i livene til de rundt oss.
Kan vi gi barna våre ros og minne de om at deres verdi ikke svekkes selv om de får en 3-er på eksamen, eller de ikke blir tatt ut til kretslaget i fotball?
Kan vi minne naboen på at han er verdifull og at han har stor betydning selv om han nå har mistet jobben sin?
Kan vi gi oss selv ros og minne oss selv om at vår egen verdi ikke svekkes selv om vi ikke tjener alle de pengene som vi hadde ønsket, eller vekta viser 10 kilo mere enn vi hadde ønsket?
Kjære kyrkjelyd, kjære deg som sitter her – Du er et menneske! Et menneske skapt og villet av Gud, med uendelig stor verdi – uavhengig av dine prestasjoner. Din verdi baserer seg ikke på det du klarer eller ikke klarer å få til. Du er et Guds barn – skapt unik med uendelig stor verdi.
Ære være Faderen og Sonen og Den heilage ande, som var er og vera skal ein sann Gud frå æve til æve. Amen