15 Johannes vitnar om han og ropar ut: «Det var om han eg sa: Han som kjem etter meg, er komen før meg, for han var til før meg.»
16 Av hans overflod har vi alle fått,
nåde over nåde.
17 For lova vart gjeven ved Moses,
nåden og sanninga kom ved Jesus Kristus.
18 Ingen har nokon gong sett Gud,
men den einborne, som er Gud,
og som er i fanget til Far,
han har synt oss kven han er.
Vi fortsetter der vi slapp fra 1.juledag og leser i dag videre fra Johannesevangeliets 1.kapittel. Dette kapittelet som beskriver og forklarer, gjennom en poetisk tilnærming, det dype poeng om hvem Kristus er og hva han har gjort og stadig gjør for oss. 1.juledag hørte vi om Ordet som ble menneske. Nå er julen over, Ordet har blitt menneske, og vi er inne i åpenbaringstiden hvor vi sammen skal utforske betydningen av nettopp dette at Ordet ble menneske – Hvem Jesus er, hva han kom med og hva han viser oss om seg selv og dermed også om den treenige Gud.
Og i dag leser vi den del i Johannesevangeliets første kapittel hvor det beskrives hvordan Jesus kom med nåden. At Jesus brakte med seg nåde over nåde. Men nåde, dere - Hva er det for noe? Hvordan definerer man nåde? Og hva gjør nåden?
Jeg vet ikke hvordan det er for deg – Men når jeg tenker over dette ordet «nåde», så har det liksom bare vært et ord som er der – et ord som henger med som jeg kanskje ikke alltid tenker så mye over. Det blir brukt som et – hva skal man si – et litt sånn enkelt ord som hører med i den kristne tro og teologi. Et slags «krydder-ord». Men nåde er vel mer enn en litt sånn ukjent enkel kristen term som man bruker i kirka og kristne sammenhenger for å krydre litt i blant?
xxxx
I dag så møter vi begrepet «nåde over nåde», og dette begrepet kan kanskje hjelpe oss i å forstå hva slags nåde Jesus kommer med og hva denne nåden betyr ... men kanskje ikke gjennom den norske teksten. For når jeg hører «nåde over nåde» så tenker jeg nåde pluss nåde, nåde oppå nåde, altså ekstra mye nåde.
Men den greske teksten er litt annerledes, der leser vi Charin anti chariton: Nåde anti nåde. Og det greske ordet anti kan oversettes med «i stedet for» eller «i motsetning til». Så man kan heller oversette dette begrepet med "nåde fremfor nåde".
xxxx
Fordi nådebegrepet er ikke noe som kom ved Jesus, nåden fra Gud har vært tilstede også i gammeltestamentlig tid. Nåde handler om opprettholdelse av relasjon til Gud, og den muligheten hadde mennesker også i det gamle testamentet, men da ved hjelp av ofring og ved å følge Loven – nåden i det gamle testamentet sto dermed i menneskets kraft. Og det er her Johannes-evangeliet setter dette motsetningsforholdet mellom nåde som står over nåde – Nåde over nåde.
For den nåde som Jesus kommer med, handler om det samme, den handler også om opprettholdelse av relasjon til Gud – Bare at denne gangen skjer nåden i Guds kraft, ikke i menneskets. Og det gjør denne nåden sterkere og evig – og dermed kommer Jesus med nåden fremfor all annen nåde - nåde over nåde.
Og ser man det i lys av dette så er ikke nåden bare en enkel term. Nåden er ikke bare et platt ord. Nåden er ikke bare en gave og «tusen takk». Nåden er ikke billig, nåden var dyr – for Gud. Nåden er dyrt kjøpt av vår Gud som fornedret seg selv og ble til et menneske. Skaperen valgte å bli til det skapte. Og Skaperen valgte å ofre seg selv for det skapte, i nådens navn.
Nåden er dyrt kjøpt av vår Herre og Far, og nettopp fordi nåden kom og skjer ved Guds kraft og ikke menneskets, så er den så kraftfull. Mer kraftfull enn vi kan begripe. Nåden mottas derfor ikke bare med et takk og adjø av oss som mottar den. Ja, nåden er gitt oss gratis av Gud – med nåden er mer enn en billett og en forsikring.
Nåden er et paradigmeskifte – det er en omvelter – den snur våre liv på hodet – Nåden kom med en kraft som vi egentlig bare kan forstå bruddstykker av. Nåden kaller oss til seg gjennom sakramentene, og den utruster oss til det kallet som ligger i sakramentene – mot det målet som nåden har og alltid vil ha – nemlig å la Kristi ansikt lyse frem.
xxx
Det har alltid vært en diskusjon om hvorvidt nåden er noe vi selv aktivt må be om/ta imot eller om nåden blir gitt oss selv om vi ikke ber om den. Men i vår sammenheng, her i Norge med gode vilkår og uten krig, så handler det kanskje mer om å bli kjent med oss selv og våre omgivelser for å innse vårt behov for nåden i utgangspunktet.
For vi har alle behov for nåden. Vi er faktisk helt avhengig av den – for nåden er grunnlaget for alt vi er og har. Det er derfor vi hørte vi lest fra 1.kor 8: «Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.»
Det er Guds nåde som er grunnlaget for alt og alle. Nåden er grunnen til at vi lever og puster. Nåden er grunnsteinen i alt det gode i verden.
Det er nåden som er grunnlaget for all teologi, og dermed også hele vår tilværelse. Det er nåden som gjør kristendommen helt annerledes fra alle andre livssyn – nettopp fordi nåden kommer av Guds aktive handling, og ikke fra våre handlinger og loviskhet.
Det er på bakgrunn av nåden at Jesus sier vær gode mot hverandre, elsk deg selv og elsk deres fiender. Det er på bakgrunn av nåden at dåpen og nattverden har sin kraft. Det er nåden som er grunnlaget for forsoning - både mellom Gud og mennesker, og mellom oss mennesker. Og det er nåden som er grunnen til at kommunikasjonen og veien til Gud og Gudsriket er åpent for oss alle.
Det er nåden som trekker oss til Gud og hans hus, i forsoningens og fellesskapets navn – det er derfor vi starter alle gudstjenester med ordene: «nåde være med dykk». Og det er nåden som sender oss ut i samfunnet igjen. Nåden er grunnlaget for misjon, både den lokale og den globale – derfor avslutter vi alle gudstjenester med Herrens velsignelse.
Nåden er den uro som berører deg hver gang du ser et lidende menneske, enten på nyhetene eller i nabohuset. Den samme kraft som får Jesus til å stoppe og hjelpe de nedbøyde kvinner, syke og fattige. Og nåden er det som får de nedbøyde til å rette seg opp i ryggen for å gå inn i Herrens tid! Nåden setter fri!
Nåden er grunnlaget for det vi er og våre omgivelser. Nåden er dyrt kjøpt av Gud – og derfor den mektigste kraft som finnes.
xxxx
Ordet ble menneske, og dette Ordet kom med nåden og sannheten til oss – en gave og kraft som vi nå bare kan forstå bruddstykker av, men som vi kan utforske og leve i. Så derfor kjære kyrkjelyd vil jeg avslutte dagens preken med å si til dere alle: Hvil, lev og la deg berøre av nådens kraft i alt du er og gjør! Nåde være med deg!
Ære vere Faderen, Sonen og Den heilage ande som var er og vera skal ein sann Gud frå æve og til æve.