20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Matt 1,20b-21
Vi er samlet her i kirka, på den første dagen i det nye året. Fortiden ligger bak oss, og fremtiden ligger foran oss. Som Alf Prøysen har lært oss – så kommer fremtiden som blanke ark med fargestifter til.
Men erfaringen lærer oss jo imidlertid at det sjelden er så enkelt. For oss travle nåtidsmennesker så er kalenderbladene allerede godt beskrevet, langt inn i det nye og ubrukte året. Og om timene ikke er belagte ennå, vil dager og år som ligger foran likevel ha et preg som er overført fra alle de dager vi allerede har levd. Sorger vi bærer med oss inn i det nye. Forventninger om alt som skal komme. Selv om arkene er blanke, så finnes det skjulte signaturer– knapt synlige vannmerker på de ennå ubeskrevne arkene.
Nyttårsdag blir også kalt for Jesu navnedag, og vi leser i dagens tekst hvordan Herrens engel møter Josef og forteller hva navnet på barnet som hans forlovede, Maria, skulle være. Og det er jo ikke hvilket som helst navn – navnet er Jesus – et frelsernavn som tyder «Gud frelser». På nytestamentlig tid så var navnevalg uttrykk for en del av personligheten hos den som ble gitt navn. Det er for eksempel derfor Jesus gir en av sine disipler, Simon, et nytt navn – et navn som sto i sammenheng med hans natur eller kall - nemlig Peter som betyr «klippen».
Jesus ble kalt ved sitt frelsesnavn av Gud selv, og hans oppdrag er gitt. Han er sønn av Gud Fader, elsket av Faderen – slik Han uttrykker da Jesus blir døpt, og Han har kommet til verden for å sette den mest betydningsfulle signatur og vannmerket på alle menneskers blanke ark.
Jesus fikk sitt frelsernavn, og i det samme navnet er vi døpt til. Dette frelsernavnet er skrevet inn i våre dager lenge før dagene er tatt i bruk. Som et vannmerke i papir har Jesus allerede satt sitt preg på det nye året. Det er derfor ikke bare våre egne sorger og forventninger som ligger som skjulte signaturer i vår fremtid. Enda mer skal vi i kirken få tro at Jesus har skrevet sitt navn inn i våre dager og år.
Men hva slags navn, hva slags signatur eller vannmerke er dette? Hvilken forskjell gjør det ved et årsskifte at det nye året er Herrens år?
Et Herrens år er et år i nådens navn. Gjennom årets mange dager vil jeg møte meg selv i et utall situasjoner. Livet stiller store krav, og for noen er det mer enn nok å skulle klare å holde hodet over vannet. Når det nye året har frelsernavnets skjulte signatur, betyr det at vi kan leve oppreist. Fall og nederlag skal ikke brukes mot oss av den hellige Gud. Nei, vi er døpt i Jesu navn og Han er derfor stilt seg i mellom og gitt oss et amnesti som kan inspirere til frimodighet og liv.
Og et Herrens år er også et år i evighetens navn. Som vi synger i salmen: Navnet Jesus blekner aldri. Navnet Jesus, det er evig. Jesusnavnet er det navnet som ikke forandres, han er den samme i dag som han var det i går og som han vil være i morgen.
For meg og min historie – den er ikke uendelig. Min levetid på jorda er en ubetydelig parantes i den store sammenhengen. Men likevel er det en åpen parantes, for når mitt liv er knyttet til Jesu navn gjennom dåpen, er også mitt liv knyttet til evigheten. Da blir jeg mer enn en parantes i historien, da blir jeg en del i dette frelsesnavnet. Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved. For det er i dette navnet, som vi er døpt ved, som reiser oss opp, hver enkelt dag, ved hvert enkelt fall og nederlag – og opp og inn i evigheten.
2018 er nå i gang. Vi er i det nye årets første dag, og arkene er blanke. Men samtidig vet vi at ikke alle våre påtegninger på dette arket vil bli like fine. Vi mennesker er ikke alltid de flinkeste tegnerne. Men på dette blanke arket finnes det en signatur med et frelsernavn, det navnet vi er døpt i. Denne frelseren, Jesus Kristus, vil prege det nye året – nettopp fordi hans signatur finnes på våre ark. Hans trofasthet er større en min tro. I min usikkerhet om hva dette nye året vil bringe, så hengir jeg meg derfor til håpet – håpet om at alle mine klussete påtegninger skal overskygges av frelserens skjulte signatur.
Ære vere Faderen, Sonen og Den heilage ande som var, er og vera skal ein sann Gud frå æve og til æve.