Den sjuke ved Betesda

Visitasgudsteneste - preike av biskop Ingeborg Midttømme

VISITASGUDSTENESTE 3.februar 2019 5.s.i åpenbaringstiden: Johannes 5,1-15 (Jakobs brev 5,13-16 og Salme 103,1-6)

5Etter dette kom ei av høgtidene til jødane, og Jesus drog opp til Jerusalem.  2 Ved Saueporten i Jerusalem er det ein dam som dei på hebraisk kallar Betesda. Rundt dammen er det fem bogegangar. 3 Der låg det ei mengd menneske som var sjuke, blinde, lamme og uføre. *Dei venta på at vatnet skulle koma i rørsle,  4 for ein engel frå Herren steig frå tid til anna ned i dammen og rørte opp vatnet. Den første som då steig nedi etter at vatnet var rørt opp, vart frisk, same kva sjukdom han hadde.•
     5 No var det ein mann der som hadde vore sjuk i trettiåtte år.  6 Jesus såg han liggja der og visste at han hadde vore sjuk lenge, og sa til han: «Vil du bli frisk?»  7 «Herre», svara den sjuke, «eg har ingen som kan ta meg ned i dammen når vatnet blir rørt opp, og når eg er på veg, stig ein annan uti før meg.» 8 Jesus seier til han: «Stå opp, ta båra di og gå!» 9 Og straks vart mannen frisk. Han tok båra si og gjekk.
        Men det var sabbat den dagen. 10 Difor sa jødane til han som hadde vorte lækt: «Det er sabbat, du har ikkje lov til å bera båra di.» 11 Mannen svara: «Han som gjorde meg frisk, sa til meg: ‘Ta båra di og gå!’» 12 «Kven er det mennesket som sa at du skulle ta båra di og gå?» spurde dei. 13 Men han som hadde vorte frisk, visste ikkje kven det var, for Jesus hadde trekt seg unna; det var så mykje folk der. 14 Seinare fann Jesus mannen på tempelplassen og sa til han: «No har du vorte frisk att. Synd ikkje meir, så ikkje noko verre skal henda deg.» 15 Mannen gjekk då og fortalde jødane at det var Jesus som hadde gjort han frisk.

Det er ikke vanskelig å synge «Halleluja» og dele gleden over dette fantastiske underet! Tenk å være syk i 38 år og så få oppleve å bli frisk. «Halleluja!»

Gleden er den ene siden av denne fortellingen, men jeg har ikke bare gledet meg til å stå her i dag. Jo, jeg har gledet meg til å få feire gudstjeneste sammen med dere. Samtidig har jeg kjent på alvoret og smerten som også er en del av denne fortellingen og av våre livsfortellinger.

Jeg er så gammeldags, at jeg fortsatt bruker en papirkalender for å holde oversikt over dagene mine. Det hjelper meg på en enkel måte å se den store sammenhengen (bruker Outlook også), og jeg har valgt å bruke «Kirkelig årskalender». 4 dager på en side, 3 på den andre med dobbelt plass til søndagen. Hele uken synlig når jeg åpner den. Hver dag står det et bibelord, og på søndagen står det hvilken søndag det er og hvilke bibeltekster vi skal bruke i gudstjenesten. Dere skjønner at den oversikten er god å ha? I tillegg så står det hver søndag «Ukens tema». Denne uken har det vært: «Jesus helbreder». Det var da jeg kjente alvoret og smerten. Det var da det ble vanskelig.

Bare i løpet av de siste ukene – og denne aller siste uken – har jeg møtt mennesker som har strevd med sykdom. Og nå skal ikke jeg utlevere noen, men det er ingen hemmelighet at grunnen til at jeg ikke var her på torsdag, er at min svigerfar døde av kreft denne uken. Han skal bisettes i morgen. At jeg har den erfaringen og vært preget av det, har ført til at andre jeg har møtt har fortalt om sine erfaringer. På en kafe fortalte en jeg ikke hadde møtt før om barnet sitt som var død av kreft. De gikk aldri i kirken, men de sang alltid «Kjære Gud jeg har det godt.» Det ble sterkt.

«Kjære Gud, jeg har det godt. Takk for alt som jeg har fått. Du er god. Du holder av meg. Kjære Gud, gå aldri fra meg. Pass på liten og på stor. Gud bevare far og mor – og alle barn på jord.»

Ofte blir dagene våre annerledes enn vi har planlagt. Noen ganger blir livet helt annerledes enn vi har tenkt. Hva gjør vi da? Hva skjer med oss da? Jeg hører av og til sagt: «Livet er ikke for pyser.» Det finnes ingen «plan B» - eller er det nettopp det det gjør? Plan B i betydningen bønn.

Hvor mange av oss har ikke tent et lys i dette kirkerommet, et lys i lysgloben eller i båten. Den som så flott synliggjør at "vi er saman på ferda. Farvatnet," livet er fullt av undervannsskjær og brottsjøer, men her inne erfarer vi fellesskapet med hverandre og med Gud selv. Under andakten på ten-singøvelsen forrige onsdag, var det fullt av tente lys på globen og i båten. Og det som gjorde enda sterkere inntrykk på meg, var hvordan ungdomene fylte opp koret, lente seg til alterringen og til hverandre. Ja, her er vi "saman på ferda".

Jeg tok et bilde, og tenkte at det var av ten-sing og av lysene. Det jeg ikke tenkte på da jeg tok det, var at det også var et bilde av Jesus. Kan dere se det for dere? Alle som satt her med ryggen mot alterringen, hadde samtidig Jesus i ryggen. Han som dere alltid kan feste blikket på i denne kirken; han som bryter dødens makt. Han som seiret over dødskreftene strekker armene ut, rommer oss og våre liv. Alle våre livsfortellinger. Enten de er preget av jublende glede eller smerte og sorg.

Jeg har ikke alle svar på de vanskelige spørsmålene, men jeg har funnet et svar på det viktigste. Jesus lever, og han vil aldri la oss leve alene. De to andre bibeltekstene vi hørte før prekenen, understreker det.
Vi har Jesus. Vi har bibelen. Vi har kirken, og vi har hverandre. Vi er gjennom dåpen satt inn i en større sammenheng hvor vi alle sammen har fått en utfordring, et kall til å se hverandre, sette oss i den andres sted og stille oss selv spørsmålet: «Hva ville Jesus gjort?» WWJD?

Vi er kalt til å tjene andre. Vi hørte fra Jakobs brev helt konkret om bønn, forbønn og omsorg:
13 Er det nokon av dykk som har det vondt? Då skal han be. Er nokon ved godt mot? Då skal han syngja lovsongar. 14 Er nokon av dykk sjuk, skal han kalla til seg dei eldste i forsamlinga, og dei skal be over han og salva han med olje i Herrens namn. 15 Og bøna som er boren fram i tru, skal berga den sjuke, og Herren skal reisa han opp. Og har han gjort synder, skal han få dei tilgjevne. 

Når vi ber eller synger lovsanger, flytter vi oppmerksomheten vår, blikket vårt bort fra oss selv og over på Jesus. Da gir vi Jesus rom og vi lar Jesus få romme oss. Det gjør noe med oss. I dette livet som ikke er for pyser – bærer båten gjennom dager og år med latter og gråt. Alt som møter oss gjennom livet, får vi legge i Guds hender. Der er også den som lider, er skadet, er syk. Den som trenger barmhjertighet, omsorg og kjærlighet. Og dit får vi bære hverandre.

Mannen ved Betesda hadde ingen som kunne hjelpe ham. Ikke før Jesus kom og så ham. Vi vet ikke om han så Jesus. Han ropte ikke, men Jesus så ham. Evangeliet for oss, er at vi skal slippe å være alene. Jesus ser oss, og han har kalt oss til å se hverandre.

Jeg sa at jeg ikke har svar på alle de vanskelige spørsmålene, men jeg tatt Jakob på ordet, salvet og bedt for syke, selv blitt salvet og bedt for og har erfart det han skriver. Ikke i betydningen av at min kroniske diagnose ble borte, men som den på kafeen fortalte: «Kjære Gud, jeg har det godt. (...) Du er god, du holder av meg. Takk at du går aldri fra meg.» Ja, den takken er den endringen som har skjedd i denne gamle kveldsbønnen, i manges liv og i mitt liv.

Det leder meg over til det underlige avslutningsordet Jesus sa til mannen som han helbredet: «No har du vorte frisk att. Synd ikkje meir, så ikkje noko verre skal henda deg. Mannen gjekk då og fortalde jødane at det var Jesus som hadde gjort han frisk.»

Mannen var blitt frisk, men enda viktigere; han hadde møtt Jesus. Det er krevende, men sant når Jesus egentlig sier at det gode liv ikke nødvendigvis er å bli fysisk helbredet. Det er å bli trygg i den livssituasjonen vi er i. Kjenne en indre fred. Vite og hvile i at vi hver dag lever i Guds omsorg. For det som var enda større var at han hadde blitt sett av Jesus, og han hadde sett hvem Gud virkelig er. Sett Guds uendelige kjærlighet. Sett Guds farshjerte. Og det er det Jesus ber ham holde fast på. Du har sett Gud. Du er tatt inn i hans omsorg, i hans favn.

Om du ikke kommer til å huske noe annet av det jeg har sagt i dag, så husk at Jesus ser deg. Han møter deg med kjærlighet der du er. Han lar deg aldri bli alene. Kirken er stedet han har gitt oss hvor han viser oss at han kommer til oss og er "saman med oss på ferda." Og her er det rom for at vi får være sammen med hverandre. Selv om livet blir annerledes enn du hadde håpet, er du uendelig dyrebar i Guds øyne og elsket av ham. Orden vi hørte under dåpen i dag, gjelder for oss alle gjennom hele livet. Og her i kirka får vi gang etter gang det håndgripelige beviset på det. Dåpsvannet har sildret. Snart skal vi få strekke fram en åpen hånd og ta imot Jesus, ta imot Guds uendelige kjærlighet, gjennom nattverdens brød og vin.

Du er aldri alene.

ÆRE VERE FADEREN OG SONEN OG DEN HEILAGE ANDE SOM VAR, ER OG VERE SKAL, EIN SANN GUD FRÅ ÆVE OG TIL ÆVE. AMEN.

Dele-knappar kan ikkje vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies.For å gjera dette må du trykke på knappen heilt nedst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på "Oppdater samtykke". Evt. klikk på "Godta alle cookies" for å godta alle kategoriar av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Kontaktinformasjon for Ulstein sokn

Besøksadresse:

Kyrkjekontoret

Sjøgata 61

6065 Ulsteinvik

Ope: Tysdagar til fredag kl 10-14

Postadresse:

Ulstein Sokn

Postboks 143

6067 Ulsteinvik

Ansvarleg redaktør: Christfried Kaul

Telefon: 70 01 76 80

Epost: post.ulstein@kyrkja.no

Organisasjonsnummer: 976997093

Bankkonto:
Ulstein sokn: 3991.09.68045
Ulstein nye kyrkje: 8647.12.18997

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"