«Kortreist» har lenge vært et moteord. Jeg er kanskje litt seint ute, men i dag hiver jeg meg på. Og slår et salg for; kortreist kristendom! Det vil jeg gjøre fordi noen ganger er svaret nærmere enn vi tror.
Det gjelder også svar på religiøse, teologiske og liturgiske spørsmål. Og denne søndagen, gjelder det ikke minst hva vi skal mene om Jesus og om det han lærte og forkynte. Slik de spurte på tempelplassen: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?»
Det er mange steder å dra til for å søke svar på spørsmålene våre. Noen steder er langt unna, og mange er det som drar dit. Og svarene som de så kommer tilbake med, er like mangfoldige som de ulike stedene de har vært for å finne dem.
Den svenske artisten Ulf Lundell, kommenterer denne endeløse søkingen etter mening og svar på livets spørsmål med følgende setning, en setning som går rett til kjernen av denne søndagens tekster: Han synger: Du har søkt i øst og du har søkt i vest; men du søkte aldri i ditt hjerte.
I dag slår jeg et slag for kortreist kristendom. For hvis det er noe som er kortreist, så er det «hjerte»! Noen ganger er svarene nærmere enn du skulle tro. Derfor trenger vi trenger ikke alltid dra så langt med våre spørsmål. Og med lånte ord fra Lundell, stiller jeg følgende preste-spørsmål: Du som søker og søker, leiter og leiter alle mulige steder, du glemmer vel ikke det aller nærmeste stedet? Å leite etter svar i ditt eget hjerte?
…
I dag har vi hørt lest om Jesus som underviste i Jerusalem midt under en av de store høytidene. Der sier han til folket at den som vil gjøre Guds vilje, skal skjønne om hans lære er av Gud, eller om han taler av seg selv.
Altså; at vi skal skjønne det umiddelbart. Eller sagt på en annen måte: Skjønne det med hjertet! Uten å måtte dra lange teologiske eller kirkepolitiske tankerekker. Dermed sier Jesus, også til oss: Troens bevis finner du i et hjerte nært deg. Du trenger ikke argumentere høyt eller lavt. Du behøver verken å dra på høytflyvende akademisk ørneflukt eller dukke ned i dype filosofiske daler. «For ordet er deg helt nært, i din munn og ditt hjerte, så du kan leve etter det.»
Dette provoserte de som hørte Jesu ord. Ikke minst de skriftlærde. For de var oppdratt til å tenke på hvilken kjent og respektert rabbiner læren kunne tilbakeføres til. Det ga autoritet til ordene. Først da var de verdt å høre på. Det var ikke Jesus så opptatt av. For ham var det viktigste at det han sa og gjorde ble forankret i den enkeltes hjerte slik at det ble mer enn ord ut av det. Slik at mennesker «gikk bort og gjorde likeså.» Slik at det ble tro og etterfølgelse ut av det.
Jesu ord er også et stikk til oss som kirke. Det er en påminnelse om hva som er viktigst i det vi holder på med.
Når vi diskuterer teologi, iverksetter saksutredninger, endrer kirkeordninger og forfatter nye liturgier.
Lager vi en kortreist kristendom?
En kristendom som ligger hjertet nært?
En kirke der det viktigste er å tenke med hjertet?
Hvem sier vi ja til?
Og hvem må gå et annet sted for å si sitt ja?
…
Dagens gudstjeneste skal hjelpe oss til å se at noen ganger er svaret nærmere enn vi tror. Og hjelp det får vi. Du hørte kanskje hva koret sang i den bibelske salmen: «Salige er de … som søker ham av hele sitt hjerte … Bøy mitt hjerte mot dine lovbud.» Og så dagens Pauli ord: «De viser … at lovens krav står skrevet i hjertet deres.» I salmen før nattverden skal vi synge: «Opp jublende sang. Opp, hele min sjel og mitt hjerte.» For så i slutningsalmen å stemme i: «Nå la oss takke Gud med hjerte, munn og hender.»
…
Det er underlig dere, hvordan vi mennesker ofte tenker at det vi trenger, er et annet sted enn der vi er. Derfor strever og leiter vi. Å tenke kortreist kristendom, snur opp ned på en slik tankegang. For eksempel når det gjelder bønn. Det er ikke så farlig om du føler at bønnen din av og til ikke når opp i taket en gang. Det er mer enn langt nok. For: «ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte.» I kortreist kristendom, er Gud mye nærmere enn taket ditt. Slik kan du også tenke når du litt senere tar imot nattverden. Nærmere enn brød og vin i egen munn, kommer du ikke. For det Gud der vil gi deg, «er verken ufattelige eller langt borte … ikke i himmelen … heller ikke på den andre siden av havet … Nei, det er deg helt nær,» i din munn og i ditt hjerte. Med andre ord; «kortreist.»
…
I parken utenfor kirken står et rødt hjerte. Det kom opp et par dager etter 22. juli 2011. Siden har det stått der. Mange har fått et forhold til det. Du har kanskje fått med deg at det tidligere i høst ble gitt beskjed om at det måtte fjernes. Det vakte reaksjoner. Hjertets reaksjoner. Det kjentes ikke riktig. Hjerter reagerte mot fornufts-argumenter. Spontanitet mot saksbehandling. Opplevelser mot formaliteter.
Hva kan vi lære av dette? Jo. Noen ganger er svaret nærmere enn vi tror. «Du har søkt i øst og du har søkt i vest; men du søkte aldri i ditt hjerte.» Noen ganger er svaret; «kortreist.»
Øyvind Kvarstein
Dagens tekst, Johannes 7,14-17:
"Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise. Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?» Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg. Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv."