Noen år før min avgang solgte jeg mitt trofaste Hammond-orgel, da jeg ønsket meg et moderne digitalt Viscount Sonus 45 kirkeorgel, som pensjonisten koser seg med på Haganes. I tillegg har jeg et Hammond M-3 fra 1956, såkalt «baby B-3».
Det er med stor entusiasme jeg vil glede musikkinteresserte med litt historikk om hva et Hammond-orgel er.
Laurens Hammond (1895 – 1973) var en amerikansk ingeniør og oppfinner. På sitt verksted i Chicago bygget han elektriske klokker. Ved siden av klokke-produksjonen eksperimenterte Hammond med tannhjul og elektro-magneter. Han festet et 4’’ tannhjul til en elektromotor som roterte med 2000 omdr. pr. minutt. Tett inn mot tannhjulet satte han en elektro-magnet. Avstanden var et par millimeter. Luften mellom hjulet og magneten dannet en svak tone, som kunne forsterkes opp. Et oscilloskop viste at tonen levde, den var hørbar, og ekte!
Han gikk videre. På en aksling på ca. 1 meter monterte han 91 tannhjul, og inn mot dem hver sin av 91 elektromagneter. Hjulene varierte jevnt fra de største med dyp tone og til de minste med lys tone. Alle tonene ble forsterket opp via en rør-forsterker, og ut gjennom høyttaler. Det hele ble montert i en mahogny-kasse. Hammond hadde laget sin prototype orgel! Laurens var en religiøs mann, og ville lage et instrument som bare skulle brukes i sakral sammenheng.
Han gikk videre. Hans tonehjuls-orgel skulle bygges med tone-grupper som et pipeorgel, med registre som 16’, 8’, 4’, 2’ og 1’ – altså fra de dype bass-toner til de nesten ikke hørbare diskant-toner. Ved hjelp av såkalte «drawbars» kunne man f.eks. starte på laveste C (i totalt 5 oktaver) med drawbar 16’ ute, fra 0 – 8 styrkegrader spille oppover de 61 tangentene. Valgte man å skyve inn 16’, for så å trekke ut 8’, kunne man spille det samme, men da låter det en oktav lysere. Det samme med 4’, 2’ og 1’ ( 1’ som da gjentar seg selv i de øverste oktaver) osv. I tillegg har man drawbars med 10 1/5’, 2 2/3’, 1 3/5’ og 1 1/3’, som er mixturstemmer som starter lengre opp i hver oktav. Trekker man ut de forskjellige drawbars i et utvalg, og med forskjellig styrke i trinn (0 – 8), får man et vakkert klangbilde, om på et pipeorgel med flere registre som spiller samtidig. C-3 orgelet har drawbars som kan kombineres i 253 millioner klangfarger, også som klangen av klarinett, trompet, cello m.fl. Laurens Hammond installerte den berømte scanner-vibratoen i sine orgelmodeller, som kan justeres i 3 styrkegrader, og i 3 styrkegrader som chorus-vibrato, et signal med, og et uten vibrato. Fra 1935 til 1955 var orglene utstyrt med 2 manualer, og først med felles vibrato, senere med separat vibrato for hvert manual. I 1956 fikk orglene «percussion», med 2nd og 3rd harmonic, som ga en klokkelignende effekt i anslaget, med short og long effekt. Orglene ble utstyrt med 2 manualer, 5 oktaver på hvert, pluss nederst en 6.oktav med 2 x 12 «presets», altså ferdige kombinasjoner av klangfarger, f.eks. diapason, cello, tibias, trumpet, obo osv.
Da Laurens Hammond presenterte sitt første ferdige Hammond-orgel midt på 1930-tallet, ville han ha det godkjent til bruk i kirken. Han inviterte 50 anerkjente organister fra hele USA til Chicago Cathedral. På galleriet stod Hammonds modell A ved siden av spillebordet til hoved-orgelet. Laurens hadde konstruert noen store høyttaler-kabinetter med 9 10’’ i front og 3 15’’ bass på toppen. De to utøvende organistene delte ut et rikt program til tilhørerne i salen, og de skulle krysse av hvilket nummer som ble spilt på hvilket orgel. De to hadde da avtalt hvem som skulle spille hva. Etter konserten hadde ekspertene 50 % feil på sine skjema, og deretter ble Hammonds orgel godkjent til bruk i kirker. Hammond-orgel finnes i dag både som hoved-orgel og kor-/band-/gospel-orgel i over 70.000 kirker og katedraler verden over, bl.a. i Canterbury Cathedral.
Noen tror at Hammond B-3 er så fantastisk. Det er overtro! A-modellen har innebygde høyttalere, B-modellen står på 4 bein og må ha eksterne høyttalere, f.eks. Leslie, C-modellen (C=church) har lukket chassis, har vakre rosetter langs øvre kant, også på krakken, og må ha eksterne høyttalere. MEN – spillebordene og deres utrustning er HELT like på alle tre, og klangen er den samme- uansett hva «B-3-fansen» tror! Så dere har et KJEMPEBRA C-3, med ekte lyd!
I 1973 døde Laurens Hammond, og ingeniørene i Chicago satset på å følge etter japanerne med ny elektronikk. Det ble slutten på produksjonen av de legendariske tonehjuls-orglene, og elektroniske modeller overtok. Så ble det samarbeid med Suzuki, og så kom digital-orgler, keyboards osv. Konsernet kjøpte også Leslie-fabrikken.
Takker for oppmerksomheten, og lykke til med verdens mest populære orgel!
Beste hilsen pensj.organist Terje Haugom, Haganes.