Preika i Førde kyrkje 24.januar.
Bøn for dagen-
Herre Jesus Kristus,
lys på oss slik sola lyser opp dagen.
Jag mørker bort og skuggane frå våre synder.
Kom til oss som er samla i denne morgontimen.
Lat oss få vere vakne og lyttande til ordet ditt.
Må din herlegdom strøyme gjennom oss
og gjere oss nye.
Gud vi bed!
Amen
(Omsett og omskrive av I A Frøyen, frå Keltisk bøn – «Sanger fra Lindisfarne» - Verbum)
Bibeltekst for dagen –
Johannes evangeliet kapitel 9, 1-7 og 35b – 38
Mannen som var født blind
Tekstmeditasjon –
Jeg vil dele noen tanker med deg. Tanker til teksten vi har lest og til dagen. Så kan du ta disse tankene med deg og jobbe videre med dem på egenhånd.
Den første tanken handler om dette å være ute i det fri.
Vi kjenner jo sterkt på at vi gjerne skulle vært inne i kirken nå. Kunnet sitte ned, glede oss over kirkerommet, ha det lunt og varmt, være mange.
Når vi leser i evangeliene om Jesu liv, forkynnelse og undergjerninger, så er det påfallende hvor mye av dette som fant sted utendørs. Jesus møtte mennesker ute i naturen. Ved brønnen. Ved fiskebåten. Ved åkeren eller i tollboden langs veien. Han oppsøkte folk der de var og det var med utgangspunkt i disse møtene at mange undere fant sted og taler ble holdt.
I dagens bibelfortelling er det akkurat det som skjer. Det står så liketil:
«Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind».
Og ut fra dette skjer det en masse i dette møtet.
De trekker ikke inn for å samtale, og Jesus tar ham ikke med til synagogen eller et annet hellig rom for å helbrede ham der. Alt skjer ute. Der de er.
Jesus spytter på joden. Lager en liten leireklump og smører det på øynene til den blinde.
Så ber han ham om å gå til nærmeste dam og vaske seg. Ikke mye ekstraordinært; Jord, spytt, vann og Jesu ord. Og samtidig så ser vi, at det han gjør er ekstraordinært for det han gjør er en speiling av skapelsesfortellingen fra 1.Mosebok der mennesket skapes av jord. Når Jesus handler er det Gud, Skaperen, som handler.
"Mannen gikk og vasket seg, og han kom tilbake seende"
Den andre tanken handler om spørsmålene som dukket opp rundt hvorfor denne mannen var blind. Til alle tider har nemlig mennesker fra alle kulturer og religioner forsøkt å forklare ting som skjer. Finne årsak og virkning.
«Han har vel fått som fortjent.»
«Sånn går det når man ikke følger reglene.»
Men Jesus vil ikke la seg fange av denne tankegangen.
Dette handler ikke om skyld eller straff sier Jesus, men om at verden er slik den er. Sykdom, ulykker og død er en del av det å være menneske i denne verden. Det Jesus derimot kan si, er at denne mannens blindhet kan være et tegn for dem alle, ja for oss alle. Å være blind er ikke bare det å fysisk miste synet. Blindhet kan også ramme dem som ser, så de ikke ser og forstår hva som er Guds vilje.
Når Jesus helbreder den blinde mannen, viser han sin makt til å lege det som fysisk er ødelagt, men han sier samtidig; jeg har også kommet for åpne øynene til alle dere som er blinde selv om dere er seende. Jeg er liv.
Jeg er lys.
Nå i Corona-pandemien, som i alle tidligere pandemier som har rammet verden opp gjennom historien, er det noen som forsøker å definere det som skjer som straff fra Gud. Men Gud handler altså ikke slik. Derimot kan vi, som Jesus i dagens tekst spørre hva vi kan lære av det som nå skjer.
Ikke fokusere på skyld og straff, men lete etter tegnet. Det som kan lære oss å gjøre det som er rett for Gud og som tjener vår neste.
Å se tiden handler om å våge å ta inn over seg sannheten i det som skjer:
At verden er én klode og vi kan ikke late som det som skjer andre steder ikke angår oss.
At vi, på tross av vår enorme pengemakt og kunnskap fremdeles er sårbare mennesker.
At vi har et felles ansvar for å ta vare på hverandre.
At vår grådighet overfor skaperverket slår tilbake på mange måter.
Dere må åpne øynene og se, sa Jesus.
Nå i åpenbaringstiden i kirkeåret handler det først om å se Jesus som den han er, - men det handler også om å være våkne i den tiden vi lever i så vi ser de farene som truer og ikke lukker øynene våre for det ubehagelige.
Jesus beveget seg ute blant mennesker og han svarte på deres spørsmål og deres behov.
Den samme Jesus møter oss i dag der vi er; med vår usikkerhet og frykt for framtiden. Han vil røre ved våre hjerter og åpne våre øyne; så vi ser ham som den han er, men også så vi ser hverandre og skaperverket vi lever i og viser omsorg og ansvar.
Derfor kan dette være vår felles bønn i dag, enten vi er seende eller blinde:
Herre, gi våre øyne lys, og fyll oss med liv så vi ser deg og verden rundt oss, og tjener deg i alle ting. Amen!