Preken: Domssøndag/Kristi kongedag
Byåsen kirke 26.11.23
Ludvig Aasen
Prekentekst
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ 37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. 42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ 44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ 45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»
Preken
Jeg synes denne teksten er skikkelig utfordrende.
Å takke for meg med en tekst om ansvar og dom, var kanskje ikke førstevalget. Samtidig er det utrolig viktig å tolke de vanskelige tekstene i Bibelen, slik at de ikke blir misbrukt og skaper frykt, men kan gi mening og håp. Jeg håper at det nærmeste jeg har vært dommer mens jeg har vært prest på Byåsen, er at jeg dømte en fotballkamp mellom lærere og elever på Selsbakk skole. Utover det har mitt mål vært å inkludere og bekrefte.
Jesus er tydelig i dagens tekst! Han tegner et bilde av hva som skal skje en dag der framme:
«Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham,
og stilles til ansvar for hvordan man har levd.
Kriteriet Jesus setter opp er:
«Det dere gjorde mot en av mine minste –
den som er sulten, tørst, fremmed, syk, i fengsel –
alle mennesker i sårbare livssituasjoner, det gjorde dere mot meg».
Men er Jesus egentlig så tydelig?
For hva om vi skal prøve å oversette det han sier:
De av oss som alltid gjør godt mot andre, i møte med andres nød, lidelse og ensomhet, også uten å tenke over at dere gjorde en god gjerning. Alle dere kan stille dere på høyre side, så får vi oversikten her. Mens de av oss som aldri har gjort noe godt kan stille seg til venstre.
Hvilken side hadde du stilt deg på?
Jeg tror de fleste av oss hadde endt opp et sted på midten.
For vi mennesker bærer på både godt og ondt.
Ingen av oss er hverken det ene eller andre.
Kanskje prøver Jesus å beskrive ulike sider av menneskelivet mer enn å sette folk i kategorier.
Men hvordan skal vi forstå Jesus? Er det gjennom å gjøre gode gjerninger at vi blir godtatt og frelst? Jesus sier ikke alltid det samme. Han som sa “gå bort fra meg dere som gjør urett — jeg kjenner dere ikke” sier også til røveren på korset “i dag skal du gå sammen med meg inn i paradis.” Den samme Jesus som ber oss tenke over egne liv, fordi valgene vi tar har konsekvenser for andre. Han gir et løfte som jeg ha lest i mange begravelser: «Ingen kan rive noen ut av Guds hånd»
Frelsen er gratis.
Vi kan ta imot.. med håp, med tro, med tvil.
Vi kan hvile i den samme gave som Aslak fikk i dåpen. At alle mennesker hører til hos Gud. Den tilhørigheten la Gud ned i oss, fra første sekund i livet vårt.
Vi kan bli båret av et felleskap der alle hører til,
Et fellesskap som også bærer hverandre i tro, når vi ikke klarer det selv. Jeg har sagt det i mange prekener her i Byåsen. Tro er ikke overbevisning, det er først og fremst å hvile i at vi alle hører til, med alt det vi er.
Dagen i dag heter Kristi kongedag. Den minner oss på at Jesus har seiret over døden, og at vi blir møtt med Guds nådige blikk, men vi blir også minnet på at det ikke er likegyldig hvordan vi lever.
Fortellingen om dommens dag må tolkes. Det er ingen presis beskrivelse av hva som skal skje. Det er en fortelling i den jødiske tradisjonen om endetiden, som kjennetegnes av sterke virkemidler for at tilhøreren skal våkne og reflektere over livet – her og nå.
Hvordan skal vi leve?
Hvordan skal vi møte «de minste».
Jesus kalte sine disipler for «de minste».
Å ta imot dem med omsorg var å ta imot Jesus og hans budskap.
Men jeg tror også «de minste» er alle mennesker.
Våre liv henger sammen. Vi er mennesker som bærer og blir båret av hverandre.
Vi leste fra Jesaja; at Gud «bor i det høye og hellige, og hos den som er knust og nedbøyd i Ånden» Vi kan se Guds ansikt, i våre medmennesker. I det sårbare.
I barn og voksne som lider i Midtøsten og i Ukraina.
De som er sultne, nært og fjernt.
Vi utfordres til å se og møte hverandre med vennlige blikk, inkluderende omtanke og hjelp.
Det skal så lite til å overraske noen med godhet.
Domssøndagen er dagen for å kunne reflektere over livet.
Ikke fordi gode gjerninger frelser, men fordi Jesus sa at han møter oss, i skikkelsen av disse mine minste. Han har skapt oss til å formidle sin kjærlighet på jorden!
Men hva med dommen?
Dom er ikke et ord som umiddelbart klinger godt, men hva vil livet være uten?
For en stund siden leste jeg om en mann som under tragiske omstendigheter drepte en av sine nærmeste. Han melder seg til politiet og forklarer hva han har gjort. Men hva skjer? Flinke advokater, psykologer og et forståelsesfullt samfunn greier å finne formildende omstendigheter og mannen frikjennes. Men mannen blir ikke letta. Han blir fortvila, fordi han ikke får sin dom, en mulighet til å gjøre opp for seg og gå videre.
Dommen gir livet betydning.
Ikke for at vi skal bli redde.
Men det kan være godt og frigjørende og bli tatt på alvor. Å erkjenne det vonde, og legge det fra oss. Få starte på nytt.
Også er dommen godt nytt for alle som er blitt urettferdig behandla. For alle som har blitt tråkka på og holdt nede. For alle som har ventet i årevis uten at et oppgjør har skjedd. En dag skal rettferdighet skje.
Dommen gir også et håp om en ny himmel og en ny jord som skal komme hvor det ikke lenger er sorg og smerte, men lindring til alle.
Vi blir møtt av en Gud som kjenner oss tvers igjennom, og elsker uansett hvordan livene våre er. Jesus som ble dømt i vårt sted og ga sitt liv for oss. Han som verdsatte det gode, men også tok det onde på alvor og ga tilgivelse og nye muligheter. Det er han som møter oss.
Det handler om ansvar og nåde.
Det er store spørsmål. Noen svar kan vi se konturene av, andre står ubesvart.
Men noen ting kan vi vite og kjenne trygghet i. Ordene om nåde, trøst og hvile er alltid større enn våre liv. Større enn våre handlinger
La oss leve på det!