Svar:
Det er mye i verden som vil fortelle oss hvem vi bør være og hvordan vi bør se ut. Det reklameres for det ene skjønnhetsproduktet etter det andre, om hvordan alderstegn kan reduseres til det minimale, hvordan vekta kan minskes og hvordan lepper, hår og pupper kan se mer fyldige ut. Det fortelles at gjør vi bare dette, så vil vi faktisk bli lykkelige. Den mest ekstreme løsningen for å bli vakker for verden, er plastisk kirurgi. Som kristne tror vi at vi er skapt i Guds bilde. Det er ikke er tilfeldig hvem vi er, verken på utsida eller innsida. Vi er skapt som vi er, fordi Gud vil ha oss slik. Han synes vi er skikkelig fine! Ikke noe av Guds skaperverk er stygt. Dessverre er det mange som allikevel syns dårlig om seg selv. Å fikse på utseende virker som en løsning som vil vare. At denne fiksingen kan være en tung fysisk belastning for kroppen, og at de negative tankene om en selv ofte ligger dypt på innsida, kommer sjeldent i fokus. Det viktigste er å bli perfekt på utsida, får vi høre. For kirken er det viktig å være en annen stemme inn i trender som dette. Kirken vil fortelle at vi mennesker er vakre akkurat sånn som vi er, og at ulikhet gjør Guds skaperverk enda større. Ved å se på hverandre med Guds blikk, kan folk se at vi tenker godt om hverandre, og tenker annerledes om lykke. Lykke er kanskje å være den vi er skapt til å være, og vite at da er vi på vårt aller beste både overfor oss selv, andre og Gud. I Bibelen står det: «Gud ser ikke på det som menneskene ser på. Menneskene ser på det ytre, men Gud ser på hjertet.» Slik ønsker vi også å se hverandre. Av og til brukes plastisk kirurgi for helsas skyld eller for å rette opp skader som hindrer livskvaliteten. I slike tilfeller kan plastisk kirurgi være et nødvendig og nyttig verktøy.