1. Fargene er en viktig del av kirkens symbolspråk. De er med på å berike liturgiene og er synlige uttrykk for kirkeårstider og feiringer. Gjennom kirkens historie har forskjellige farger og fargenyanser vært i bruk, avhengig av tradisjon, geografi og kultur. Det er likevel fire liturgiske hovedfarger som går igjen.
a) Hvitt (eller gyllent) er fargen for Kristus-høytidene, fest og glede.
b) Fiolett er fargen for forberedelse, bot og sorg.
c) Rødt er fargen for Ånden og kirken, blod, ild og martyrium.
d) Grønt er fargen for vekst og livskraft.
Det er ønskelig at alle kirker har messehagel og stola, eventuelt også prekestolklede og antependium i de fire hovedfargene (fortrinnsvis grønt og hvitt).
De fire hovedfargene kan brukes i ulike valører, alt etter lokale forhold.
Både hvitt og gyllent kan brukes som festfarge.
2. Hovedperioder i kirkeåret:
Adventstiden: fiolett
Juletiden (julaften – nyttårsdag/Jesu navnedag): hvitt
Kristi åpenbaringsdag: hvitt
Åpenbaringstiden (søndag før faste/fastelavn): grønt
Fastetiden (askeonsdag – påskeaften): fiolett
Påsketiden (påskenatt – søndag før pinse): hvitt
Pinse (pinsedag – andre pinsedag): rødt
Treenighetssøndag: hvitt
Treenighetstiden: grønt
Farger på spesielle dager:
Hvitt:
Maria budskapsdag
Sankthans (Jonsok)
Mikkelsmess
Allehelgensdag
Andre helgendager
Rødt:
Stefanusdagen (andre juledag)
Aposteldagen (6. søndag i treenighetstiden)
Olavsdagen (Olsok)
Andre martyrdager
Fiolett:
Bots- og bønnedag
Grønt:
Høsttakkefest
Skaperverkets dag
1. og 17. mai og på Samefolkets dag brukes grønt eller kirkeårstidens farge.
3. Ved høymesse og andre gudstjenester på søndag og andre kirkelige helligdager brukes vanligvis kirkeårstidens farge. Dette gjelder også dåp, når den inngår i hovedgudstjenesten. Ved ordinasjon/vigsling og kirkevigsling er den liturgiske fargen rød.
4. Ved gudstjenester på hverdager brukes vanligvis fargen for siste søndag eller helligdag. Unntatt fra denne regelen er uken etter de dagene som ovenfor er kalt «spesielle dager». På lørdager kan fargen for kommende søndag brukes.
5. Ved kirkelige handlinger utenom hovedgudstjenesten og ved særskilte gudstjenester brukes fargene vanligvis slik:
Ved dåp: hvitt eller kirkeårstidens farge
Ved konfirmasjon: rødt eller hvitt eller kirkeårstidens farge
Ved vigsel: hvitt
Ved gravferd: fiolett
Ved skriftemål: fiolett
Ved sørgegudstjenester: fiolett
---
Disse retningslinjene skal ikke være til hinder for at en ved særskilte anledninger kan benytte historiske kirketekstiler som hører til den lokale kirken.