Máre-Jovnna barggai girkodulkan Buolbmágis 53 jagi. Son álggii girkodulkabargui ođđabeaivvi 1946:s ja barggai 1999 rádjái. Son barggai maid girkobálván Buolbmát girkus ja muđui searvegottis- ja eará kristtalaš bargguid máŋga jagi. Son lei bajásšaddan suoma bealde Deanu ja máhtii dulkot gaskal sihke sámegiela, suomagiela ja dárogiela.
Mii leat báhcán stuora giitevašvuođain dan barggu ovddas maid Máre-Jovnna lea dahkan sámiide, sámegiela-, sámi servodaga- ja min guovllu girku ovddas. Eai leat máŋggas geat leat bargan nu ollu ovddidan dihte sámegiela min girkus go son. Son oaččui 1989:s Gonagasa ánsomedálja iežas guhkes barggu ovddas girkus. Lassin girkodulkabargui ja luhkkárbargui, lei son mielde eanaš bargguin mat ledje searvegottis. Son ii dulkon dušše ipmilbálvalusain, muhto maid ruhkosiin, lestadiána čoakkálmasain ja čoahkkimiin. Máre-Jovnna jođihii searvegodderáđi máŋga áigodagas, ja máŋga eará ráđi ja lávdegotti. Son lei maid mielde hukseme Leavvajoga girku ja -girkostobu ja eará huksenbargguin.
Davvi-Hålogalándda bisma attii 1989:s Máre-Jovnnai fápmudusa doallat eahkedismállásiid ja doaimmahit sieludikšumiid Buolbmágis. Lei stuora dárbu ja sávaldat sámiin doppe beassat atnit iežaset eatnigiela erenoamážit váttis ja rašes diliin. Dakko oaidnit man ollu son beroštii olbmuin iežas lagas birrasis.
Máre-Jovnna bargu girkus lea leamaš dehálaš dakko ahte čalmmustahttit ja árvvus atnit sámegiela ja nu maid sámi servodaga. Su guhkesáigge-bargu čájeha nanu beroštumi ovddidit ja nannet sámegiela, maiddái áigodagain go sámegiella ii lean nu árvvus adnon.
Su beroštupmi ovddidit sámi servodaga vuhtto maid su eará doaimmain. Lassin girkodulkabargui son dulkui maid diggeáššiin. Go suohkanpolitihkkárat fuobmájedje ahte maiddái hálddahusat ja politihkalaš orgánat dárbbašedje dulkonbálvalusa, de dulkui doppe ge. Son lei maid mielde Deanu Sámiid Searvvi áirrasin go Norgga Sámiid Riikkasearvvi riikkaviidosaš searvi ásahuvvui. NSR ásahuvvui Guovdageainnus skábmamánus 1968.
Olbmot leat lohkan ahte Jovnna lei álo gearggus veahkehit – ja lea nu ovdagovvan ollugiidda. Máre-Jovnna gásttašii mánáid ruovttuin, ja lei dorvun sidjiide geain lei silolaš heahti. Jovnna oinnii dehálažžan veahkehit olbmuid eallima ollu dáhpáhusaid siste. Son čielgasit čájehii man dehálaš lea olbmuide beassat hállat iežaset eatnigiela eallima lagas áššiin nugo eallin ja jápmin, buozanvuohta ja vuoiŋŋalaš gažaldagain. Dát lea dehálaš muittuhus midjiide buohkaide otne maid.
Girkolaš jođiheaddjin otne letne moai giitevaččat sin ovddas geat leat vázzán ovdalis ja bargan sajáiduhttit sámegiela ja sámi kultuvrra girkus ja Norggas muđui.
Stuora giitevašvuođain gulahetne Ipmila ráfi oskkáldas bargi buori muittu badjel.
Olav Øygard Sara Ellen Anne Eira
Davvi-Hålogalándda bisma Sámi girkoráđi jođiheaddji
***
Máre-Jovnna arbeidet som kirketolk i Polmak i 53 år, han begynte sitt arbeid som kirketolk nyttårsdagen 1946 og arbeidet frem til 1999. Han arbeidet også som klokker i Polmak kirke og var ellers engasjert i menighets- og annet kristelig arbeid i mange år. Med oppvekst på finsk side av elva kunne han tolke både til/fra både samisk, finsk og norsk.
Vi står tilbake i dyp takknemlighet for det arbeidet som Máre-Jovnna har gjort for samer, for det samiske språket, det samiske samfunnet og for kirken i vår landsdel. Hans innsats for å fremme det samiske språket i vår kirke er av de sjeldne. Han fikk i 1989 tildelt Kongens fortjenestemedalje for sin lange innsats i kirkens tjeneste. I tillegg til hans arbeid som kirketolk og klokker var han sentral i det meste som foregikk i menighetslivet. Han tolket ikke bare under gudstjenester, men også i andakter, læstadianske forsamlinger og møter. Máre-Jovnna ledet menighetsrådet i flere perioder og mange andre råd og komiteer. Han var også med i arbeidet med å bygge Levajok kirke og kirkestue og andre byggeprosjekter.
I 1989 fikk Máre-Jovnna fullmakt av biskopen i Nord-Hålogaland til å forrette nattverd ved soknebud og utføre sjelesorg i Polmak sogn. Det var et stort behov og ønske blant samene i området om å få bruke sitt morsmål, spesielt i sårbare og vanskelige situasjoner. At han tok på seg det oppdraget viser hans engasjement for sine medmennesker.
Arbeidet han hadde gjort i kirken var også et viktig arbeid for å synliggjøre og løfte det samiske språket og dermed også det samiske samfunnet. Den lange tjenesten vitner om et sterkt engasjement for å fremme og styrke det samiske språket, også i perioder hvor bruk av samisk språk har vært kontroversielt.
Bredden i hans engasjement for andre vises også i at han tok på seg funksjon som tolk både i kirka, i rettssalen og i kommunen, da politikerne oppdaget at også forvaltningen og de politiske organer trenger tolketjeneste. Han var også med som representant for Deanu Sámiid Searvi da “landssammenslutningen” NSR ble dannet i Kautokeino i november 1968.
Som ledere av kirken i dag, er vi takknemlige for de som har gått foran oss og arbeidet for at det samiske språket og den samiske kulturen skulle få en mer selvfølgelig plass i kirken og ellers i samfunnet i Norge.
John er blitt beskrevet som et menneske som alltid var klar til tjeneste – og var dermed et forbilde for mange. Máre-Jovnna utførte hjemmedåp, ga sjelesorg i åndelig nød for de syke og døende. I sitt arbeid var han opptatt av å være til stede for sine medmennesker gjennom livets mange hendelser. Han var tydelig på behovet vi mennesker har for å få bruke sitt morsmål når vi skal snakke om så nære ting som livet, døden, sykdom og åndelige spørsmål. Det er en viktig påminning også i dag.
Vi lyser Guds fred over det gode minnet etter en trofast medarbeider.
Olav Øygard Sara Ellen Anne Eira
Biskop i Nord-Hålogaland leder i Samisk kirkeråd